Bokmålsordboka
kvarte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvarte | kvarter | kvarta | har kvarta | kvart! |
| kvartet | har kvartet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvarta + substantiv | kvarta + substantiv | den/det kvarta + substantiv | kvarta + substantiv | kvartende |
| kvartet + substantiv | kvartet + substantiv | den/det kvartede + substantiv | kvartede + substantiv | |
| den/det kvartete + substantiv | kvartete + substantiv | |||
Opphav
av kvart (1 , opprinnelig ‘måle en kvart alen med utspente fingrer’Betydning og bruk
Eksempel
- kvarte en sykkel