Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

bratte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bratt side av fjell, ås eller lignende
Eksempel
  • en umerket sti går rett opp bratta
Artikkelside

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken
Artikkelside

alpint

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skisport der utøveren står ned bratte, svingete løyper
    Eksempel
    • 1,2 millioner nordmenn driver med alpint
  2. Eksempel
    • konkurrere i alpint
Artikkelside

skitrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

taubane til å dra skiløpere opp bratte bakker, særlig brukt i slalåmbakker
Artikkelside

stabbestein

substantiv hankjønn

Opphav

av stabbe (1

Betydning og bruk

stor stein oppsatt i veikant (på bratte steder)
Eksempel
  • bilen krasjet i en stabbestein
Artikkelside

inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Betydning og bruk

  1. som er klemt fast
    Eksempel
    • sitte inneklemt mellom to stokker
  2. som er stengt inne
    Eksempel
    • bygda lå inneklemt mellom bratte fjell;
    • huset lå inneklemt mellom høye blokker

Faste uttrykk

  • inneklemt dag
    arbeidsdag mellom to (pålagte, offisielle) fridager
    • med 1. mai på tirsdag ble mandagen en inneklemt dag
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Betydning og bruk

  1. eie, råde over, disponere
    Eksempel
    • ha både hus og bil;
    • ha mye penger;
    • miste alt en eier og har;
    • ha litt av hvert å by på;
    • ha noe å leve av;
    • ha noe å leve for;
    • ha makt;
    • ha mulighet til å ta utdanning;
    • ha sans for humor;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha hele dagen for seg;
    • ha tillit til noen;
    • ha hellet med seg;
    • ha grunn til bekymring;
    • hun var ung og hadde livet foran seg
  2. være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
    Eksempel
    • fjellet har bratte sider;
    • rommet har to dører;
    • løven har dusk på halen;
    • ha rødt hår;
    • ha gode evner;
    • ha respekt for noe;
    • ha for vane;
    • ha medynk med noen;
    • ha noe tidløst over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noe;
    • ha lett for å lære noe;
    • alt har sin verdi;
    • dette har betydning for saken
  3. være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
    Eksempel
    • ha kone og barn;
    • ha verken far eller mor;
    • ha venner
  4. lide av
    Eksempel
    • ha en alvorlig sykdom;
    • ha vondt i magen
  5. være utsatt for;
    oppleve, møte
    Eksempel
    • ha fint vær;
    • ha en urolig natt;
    • ha et uhell;
    • ha glede av noe;
    • ha medgang;
    • ha sorg;
    • ha hastverk;
    • ha en stor opplevelse;
    • hvordan har du det?
  6. bringe over til nytt sted eller ny tilstand;
    føre, flytte
    Eksempel
    • ha noe på plass;
    • ha opp døra;
    • ha mer salt i suppa
  7. være pålagt eller opptatt med;
    være nødt til eller pliktig til
    Eksempel
    • ha eksamen;
    • ha noe i lekse;
    • ha vakt;
    • ha mange plikter;
    • nå skal vi ha geografi;
    • ha selskap;
    • ha mye å tenke på
  8. holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling;
    ta vare på
    Eksempel
    • nå har vi deg;
    • nå har jeg det;
    • ha hendene i lomma;
    • ha noe i forvaring;
    • ha noe for seg selv;
    • ha noen kjær;
    • ha en mistenkt;
    • ha noe på samvittigheten;
    • ha døra lukket
  9. bære på seg
    Eksempel
    • ha sekk på ryggen;
    • ha klær på seg
  10. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Eksempel
    • du har å lystre!
  11. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Eksempel
    • jeg vil ha god betaling for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • du skulle hatt juling;
    • han vil ha hevn;
    • det er av sine egne en skal ha det;
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikke ha noe av;
    • det var et bra forsøk, det skal du ha
  12. med visse verb i presens partisipp
    Eksempel
    • ha liggende en godtepose;
    • planten kan du ha stående i vinduskarmen
  13. brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
    Eksempel
    • hun har solgt garden;
    • de hadde sovet lenge;
    • han hadde gått hele dagen;
    • han har blitt rik på handel;
    • har vi lovet det, så har vi

Faste uttrykk

  • ha det
    brukt når en tar avskjed med noen
    • ha det!, sa hun og gikk;
    • da får du ha det
  • ha det med å
    pleie å, bruke å
    • de har det med å klage
  • ha det til
    tolke på en bestemt måte
    • situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
  • ha for seg
    drive med, drøfte, behandle
    • så mye rart de kan ha for seg
  • ha noe etter noen
    arve, overta
    • gleden med å gå tur har jeg etter faren min
  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ha seg
    1. skaffe seg;
      sørge for å få
      • ha seg en hvil;
      • ha seg frabedt;
      • ha seg en blås;
      • hun skal ha seg bil
    2. henge sammen;
      forklares
      • hvordan kan dette ha seg?
    3. kose seg;
      ha seksuell omgang
      • de har seg på sofaen etter festen
  • kunne ha det så godt
    måtte lide for noe en har gjort
    • de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
  • vite hvor en har noen
    vite hva en kan vente av noen
    • de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør;
    • hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavlig preposisjon ‘ved, til’; samme opprinnelse som åt (2

Betydning og bruk

  1. innleder en infinitivkonstruksjon som fungerer som et substantiv eller en substantivfrase i setningen;
    Eksempel
    • å synge er gøy;
    • han liker å lese;
    • hun planlegger å ikke komme for sent;
    • den viktigste oppgaven er å redde verden
  2. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er godt å komme hjem;
    • det er viktig å fortsatt følge utviklingen nøye
  3. innleder en utfylling (4) til en preposisjon
    Eksempel
    • uten å mukke ryddet han hele garasjen;
    • hun dro etter å ha spist;
    • hun har lært mye av å spille dataspill;
    • de koblet av med å ta en tur på fjellet
  4. innleder en nærmere forklaring eller et tillegg til en annen frase
    Eksempel
    • hun fikk oppgaven å gå etter vann;
    • han kan kunsten å skrive
  5. følger et adjektiv eller en adjektivfrase
    Eksempel
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgaven er vanskelig å løse;
    • alle hadde så mye å snakke om;
    • de hadde mye å drive med;
    • han var så heldig å finne en ledig drosje;
    • det var fryktelig slitsomt å sykle opp den bratte bakken

Faste uttrykk

  • for å
    innleder en leddsetning som uttrykker hensikt
    • de kom hit for å studere;
    • hun drakk kaffe for ikke å sovne
Artikkelside

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Betydning og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Eksempel
    • en vei med mange krappe svinger;
    • en krapp kurve;
    • krappe hjerteslag;
    • de hørte krappe smell
    • brukt som adverb
      • svinge krapt
  2. om bølge: høy, bratt, kraftig
    Eksempel
    • dårlig vær med mye vind og krappe bølger
  3. om sjøgang: med bratte bølger som kommer tett etter hverandre
    Eksempel
    • manøvrere båten gjennom den krappe sjøen
Artikkelside

brattkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å drive løssnøkjøring i svært bratt terreng
  2. det å drive terrengsykling ned svært bratte bakker
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

bratte 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. bratt bakke, fjellside, lende
    Døme
    • ho gjekk rett opp bratta
Artikkelside

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Tyding og bruk

  1. som hallar mykje;
    Døme
    • ein bratt bakke
    • brukt som adverb:
      • vegen steig bratt
  2. om forhold som ein kan illustrere som ei kurve i eit diagram: brå og kraftig
    Døme
    • eit bratt fall i realløna;
    • det vart ei bratt læringskurve for den nye statsråden
    • brukt som adverb
      • folketalet i området har gått bratt nedover
  3. om kroppshaldning: rak (2, 1), rett (3, 1)
    Døme
    • bratt i nakken;
    • halde seg rak og bratt i ryggen
Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre (3 og trå (4

Tyding og bruk

  1. setje foten på;
    Døme
    • han trør inn på golvet;
    • eg greier ikkje å trø på foten;
    • trø ikkje i graset!
    • stå og trø
  2. flytte seg til fots;
    Døme
    • trø rundt i byen;
    • dei trødde over brua
  3. trykkje ned med foten
    Døme
    • ho trør spaden ned i jorda;
    • trø inn pedalen

Faste uttrykk

  • gå og trø
    drive rundt utan formål;
    ikkje ha noko nyttig å drive med
    • gå og trø heile dagen;
    • ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
  • trø dansen
  • trø feil
    1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
      • trø feil i trappa
    2. gjere noko gale
      • i slike saker er det lett å trø feil
  • trø til
    setje inn alle krefter;
    hjelpe til
    • trø til i hjelpearbeidet;
    • skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
  • trø varsamt
    1. gå forsiktig
      • trø varsamt i den bratte trappa
    2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
      • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
  • trø vatnet
    1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
    2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
      • dei er nøydde til å trø vatnet så lenge
Artikkelside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)
Artikkelside

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen
Artikkelside

ås 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss; kanskje same opphav som ås (1

Tyding og bruk

langvore høgdedrag (med skog);
låg fjellrygg
Døme
  • bratte åsar med furuskog
Artikkelside

trø varsamt

Tyding og bruk

Sjå: trø
  1. gå forsiktig
    Døme
    • trø varsamt i den bratte trappa
  2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
    Døme
    • ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
Artikkelside

skitrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

taubane til å dra skiløparar opp bratte bakkar, særleg nytta i slalåmbakkar
Artikkelside

inneklemd, inneklemt

adjektiv

Opphav

av inne og klemme (2

Tyding og bruk

  1. som er klemd fast
    Døme
    • føraren sat inneklemd i bilvraket
  2. som er stengd inne
    Døme
    • grenda ligg inneklemd mellom bratte fjell

Faste uttrykk

  • inneklemd dag
    arbeidsdag mellom to (pålagde, offisielle) fridagar
    • inneklemde dagar som fredag etter Kristi himmelfartsdag
Artikkelside

krapp

adjektiv

Opphav

norrønt krappr

Tyding og bruk

  1. kort, brå, skarp
    Døme
    • skiltet varsla krappe svingar;
    • ein krapp unnamanøver;
    • krappe smell
    • brukt som adverb
      • leggje sykkelen krapt over til høgre
  2. om bølgje: høg, bratt, kraftig
    Døme
    • motvind og krappe bølgjer
  3. om sjøgang: med bratte bølgjer som kjem snøgt på kvarandre
    Døme
    • ein liten båt i krapp sjø
Artikkelside