Artikkelside

Nynorskordboka

horg

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei horg	horga	horger	horgene

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

om norrøne forhold: heidensk offerstad;
gudshus av stein eller tre
fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
bergknaus
hop (1), flokk (1)
Døme
- heile horga
røre (1, virvar;
ørske (1
Døme
- snakke bort i horg og hei(m) – snakke bort i veggene, i ørska