Bokmålsordboka
bratte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bratte | bratten | bratter | brattene |
| hunkjønn | ei/en bratte | bratta | ||
Betydning og bruk
bratt side av fjell, ås eller lignende
Eksempel
- en umerket sti går rett opp bratta