Bokmålsordboka
brattkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en brattkjøring | brattkjøringen | brattkjøringer | brattkjøringene |
| hunkjønn | ei/en brattkjøring | brattkjøringa | ||
Betydning og bruk
- det å drive løssnøkjøring i svært bratt terreng
- det å drive terrengsykling ned svært bratte bakker