Bokmålsordboka
stabbe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stabbe | stabben | stabber | stabbene |
Opphav
norrønt stabbi; beslektet med stavBetydning og bruk
- fast, tettbygd person (særlig gutt eller mann);