Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

anke 2

verb

Opphav

trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke

Betydning og bruk

  1. være urolig, engstelig (for);
  2. klage (2 (over, på)
  3. i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
    Eksempel
    • anke over straffeutmålingen;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • ligge og anke seg i søvne

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en anke mot noen
  2. i jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal inn for en høyere instans;
    Eksempel
    • forkaste en anke;
    • inngi anke

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’

Betydning og bruk

  1. i jus: trinn i rekken av domstoler
    Eksempel
    • anke til høyere instans
  2. trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
    Eksempel
    • dette er en instruks fra høyere instanser
  3. Eksempel
    • alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
    • en offentlig instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kommer til alt

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

anke seg

Betydning og bruk

jamre seg;
Sjå: anke
Eksempel
  • ligge og anke seg i søvne

innanking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • innanking av sak for høyere domstol

kjæremål

substantiv intetkjønn

Opphav

etter svensk käromål

Betydning og bruk

eldre betegnelse for anke (1, 2)

klage 2

verb

Opphav

av tysk eller lavtysk klagen

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for misnøye;
    jamre seg;
    Eksempel
    • syte og klage;
    • klage over dårlig helse;
    • de klager stadig sin nød for henne
  2. Eksempel
    • klage på servicen på hotellet;
    • hvert år er det mange som klager på skatten;
    • klage til Kongen

ankesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sak som gjelder en anke (1, 2)

ank

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som anke (1

Betydning og bruk

  1. det å være nervøs, bekymret;
    Eksempel
    • ligge på ank;
    • ha ank for noe

Nynorskordboka 28 oppslagsord

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein anke mot nokon
  2. i jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans;
    Døme
    • retten godtok anken

ømme

ømma

verb

Opphav

fra dansk og bokmål, jamfør norrønt eyma; av øm

Faste uttrykk

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

enkje 2, enke 2

enkja, enka

verb

Opphav

av anke (2

Faste uttrykk

  • enkje seg
    jamre seg, ynke seg

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

ømme seg

Tyding og bruk

klage, jamre;
Sjå: ømme

anke seg

Tyding og bruk

jamre seg;
Sjå: anke
Døme
  • liggje og anke seg i søvne

rettsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjelperåd, til dømes anke eller søknad om ny førehaving, som kan nyttast for å få ei rettsavgjerd prøvd på nytt

kjære 1

kjæra

verb

Opphav

norrønt kæra

Tyding og bruk

eldre nemning for anke (2, 4)