Bokmålsordboka
instans
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en instans | instansen | instanser | instansene |
Opphav
gjennom tysk eller fransk; fra latin instantia ‘nærvær’Betydning og bruk
- i jus: trinn i rekken av domstoler
Eksempel
- anke til høyere instans
- trinn eller ledd, for eksempel innen en administrasjon
Eksempel
- dette er en instruks fra høyere instanser
Eksempel
- alle instanser har hatt spørsmålet til vurdering;
- en offentlig instans
Faste uttrykk
- i første instansi første omgang
- i siste instanstil sist;
når alt kommer til alt