Bokmålsordboka
ynke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ynke | ynker | ynka | har ynka | ynk! |
| ynket | har ynket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ynka + substantiv | ynka + substantiv | den/det ynka + substantiv | ynka + substantiv | ynkende |
| ynket + substantiv | ynket + substantiv | den/det ynkede + substantiv | ynkede + substantiv | |
| den/det ynkete + substantiv | ynkete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt aumka, av aumr ‘ulykkelig’Betydning og bruk
Eksempel
- han ynket de fattige
Faste uttrykk
- ynke segjamre seg;
klynke- ynke seg over noe