Bokmålsordboka
nederlag
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et nederlag | nederlaget | nederlag | nederlaganederlagene |
Opphav
etter tysk , av niederlegen ‘nedlegge’Betydning og bruk
- det å tape eller bli slått
Eksempel
- hæren led nederlag
- i overført betydning: det å mislykkes
Eksempel
- det var et nederlag for henne at hun ikke ble forfremmet