Bokmålsordboka
innanking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innanking | innankingen | innankinger | innankingene |
| hunkjønn | ei/en innanking | innankinga | ||
Betydning og bruk
det å anke (2, 3) inn;
Eksempel
- innanking av sak for høyere domstol