Bokmålsordboka
appell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en appell | appellen | appeller | appellene |
Uttale
apelˊlOpphav
fra fransk; jamfør appellereBetydning og bruk
- sterk oppfordring;kort agitatorisk tale (1, 4)
Eksempel
- politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
- rette en sterk appell til styresmaktene
- evne til å appellere (2);kraft til å påvirke
Eksempel
- ha stor appell
- i jus: anke (1, 2);i ord som appellfrist og appellinstans
- lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
- i militærstell: samlingssignal;
- evne som en hund har til å lystre (1
Eksempel
- hunden har god appell