Artikkelside

Bokmålsordboka

lystre 1

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å lystrelystrerlystrahar lystralystr!lystre!
lystrethar lystret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
lystra + substantivlystra + substantivden/det lystra + substantivlystra + substantivlystrende
lystret + substantivlystret + substantivden/det lystrede + substantivlystrede + substantiv
den/det lystrete + substantivlystrete + substantiv

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink