Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 229 oppslagsord

tuslete, tuslet

adjektiv

Betydning og bruk

som beveger seg, arbeider eller snakker langsomt og kraftløst;

slapp (2), tufs (, 3);

skrøpelig (2);

tuslen

Eksempel

en tuslete og tafatt kar;
partiet var svakt og tuslete gjennom hele valgkampen

Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

gjøre ren med vann og oftest såpe;
tvette
Eksempel
- vaske klær;
- hun vasker hendene;
- han vasket seg i ansiktet;
- jeg har vasket over golvet
utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
Eksempel
- vaske ut gull av elvesanden
om vann: skylle (2, 1), strømme (1, 1), fosse (over)
Eksempel
- bølgene vasket oppover svaberget;
- brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
- drivgods var vasket i land;
- bølgene har vasket ut en hule i fjellet
fjerne eller rette på noe;
jamfør språkvaske
endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
jamfør grønnvaske og hvitvaske (2)
Eksempel
- vaske svarte penger

Faste uttrykk

som har vaska seg
av god sort eller kvalitet
vaske ned
vaske grundig;
ta storrengjøring
vaske ned leiligheten
vaske opp
vaske tallerkner, bestikk og annet;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp

Artikkelside

som har vaska seg

Betydning og bruk

av god sort eller kvalitet;

Se: vaske

Artikkelside

rolig

adjektiv

Opphav

av ro (

Betydning og bruk

som knapt beveger seg;
urørlig (1), stille (2, 1)
Eksempel
- sjøen var rolig;
- det blir roligere vær i morgen
- brukt som adverb:
  sitte rolig
uten støy, hendelser eller endringer som forstyrrer;
fredelig (3)
Eksempel
- en rolig bydel;
- rolige omgivelser;
- ha en rolig natt;
- albumets roligste låter er også de beste
uten bekymring;
sorgløs
Eksempel
- du kan være helt rolig
uten hast;
nøktern (1), fattet, sindig (1)
Eksempel
- en rolig og stø kar
- brukt som adverb:
  tale rolig og høflig;
  ta meldingen helt rolig
uten avbrudd og uten merkbar endring i fart eller intensitet;
jevn (4), regelmessig (2)
Eksempel
- leve et rolig og stille liv;
- landskapets rolige linjer;
- rolige farger;
- det var noen rolige år
- brukt som adverb:
  elva rant rolig forbi

Artikkelside

kraftig

adjektiv

Betydning og bruk

full av kraft;
sterk (1)
Eksempel
- en kraftig kar;
- to kraftige armer;
- en kraftig motor;
- vi trenger en kraftigere kjetting
med stor styrke;
hard (2)
Eksempel
- et kraftig jordskjelv;
- en kraftig forkjølelse;
- få et kraftig slag i hodet;
- den kraftigste vinden treffer kysten rundt midnatt
virkningsfull
Eksempel
- det bør settes en kraftig stopper for ulovlig omsetning av rusdrikk
styrkende (2
Eksempel
- god og kraftig kost
brukt som adverb: svært, mye
Eksempel
- protestere kraftig;
- prisene gikk kraftig i været

Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

som ikke har hull, åpninger eller lignende;
motsatt lekk (3
Eksempel
- en tett beholder;
- tønna er tett
- - lydtett
  - lystett
  - vanntett
som har tetnet;
tilstoppet
Eksempel
- være tett i nesen;
- vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
- tett skog;
- en tett hekk;
- garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert;
kompakt
Eksempel
- tett skydekke;
- tett luft;
- tett trafikk;
- det er tett med folk
- brukt som adverb:
  det snødde tett;
  et tett befolket område;
  tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
Eksempel
- tett samarbeid;
- være i tett dialog;
- naboskapet blir kanskje i tetteste laget
- brukt som adverb:
  arbeide tettere sammen
fast bygd;
fyldig, solid
Eksempel
- en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
dum, treg
Eksempel
- være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
- tette togavganger;
- i tett rekkefølge
- brukt som adverb:
  bilene kjører tett;
  drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
- danse tett sammen;
- slutte tett inntil;
- være tett på;
- bo tett ved stasjonen;
- tett opp til virkeligheten;
- tett etter krigen

Faste uttrykk

holde tett
ikke røpe eller si noe
komme tett på
komme nær;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett

Artikkelside

stødig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad

Betydning og bruk

som ikke vakler eller velter;
sikker (5), stabil, stø (3, 1)
Eksempel
- gjerdet var stødig og godt;
- en bred og mye stødigere kajakk
forutsigbar i væremåte og handlemåte;
traust (1), pålitelig, stø (3, 2)
Eksempel
- en stødig kar;
- en stødig og trygg sjåfør
- brukt som adverb:
  kjøre stødig og sikkert
som har jevn kurs eller retning;
bent fram, stø (3, 4)
Eksempel
- en stødig kurs
- brukt som adverb:
  kursen går stødig mot nord
uten påfallende avbrudd eller skift;
rolig, jevn (4)
Eksempel
- vinden var frisk og stødig

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

spissbub, spissbur

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’

Betydning og bruk

artig, spøkefull kar;

skøyer

Eksempel

spissbuben flirte godt

Artikkelside

noe til …

Betydning og bruk

litt av en;

en ordentlig;

Se: noen

Eksempel

være noe til kar

Artikkelside

Nynorskordboka 350 oppslagsord

vaksenkar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kar (

Tyding og bruk

vaksen mannleg person

Døme

vaksenkarane var på arbeid

Artikkelside

som har vaska seg

Tyding og bruk

av god sort eller kvalitet;

Sjå: vaske

Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

gjere rein med vatn og oftast såpe;
tvette (2, två
Døme
- vaske klede;
- han vaskar hendene sine;
- ho vaska seg i andletet;
- eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
- vaske ut gull frå elvesanden
om vatn: skylje (1), strøyme (1, 1), fosse (over)
Døme
- sjøane vaska over båten;
- bølgjene vaska fleire passasjerar over bord
fjerne eller rette på noko;
jamfør språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
jamfør grønvaske og kvitvaske (2)
Døme
- vaske svarte pengar

Faste uttrykk

som har vaska seg
av god sort eller kvalitet
vaske ned
vaske grundig;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp

Artikkelside

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (

Tyding og bruk

enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
samling av fartøy (av same typen);
alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
Døme
- flåten av krigsfartøy
- - handelsflåte
  - fiskeflåte
svær kar

Artikkelside

fljot, fløt

adjektiv

Opphav

norrønt fljótr; av flyte (

Tyding og bruk

snøgg, rask (2
Døme
- ein fljot kar;
- vere fljot til å arbeide
rask og fyrig;
gild, gjæv (2
Døme
- ein fljot hest
tidleg (ute)
Døme
- du er fljot;
- fljote potetslag
munter, opplagd
med god glid;
glatt
Døme
- fljote ski;
- fljott føre

Artikkelside

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

sett saman av store delar eller partiklar;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
til skilnad frå fin (9)
Døme
- ein stor og grov kar;
- grovt tømmer;
- grov sand;
- du må bruke grovare sandpapir;
- kjøpe det grøvste brødet;
- grove andletsdrag;
- grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
- få eit grovt overslag;
- vi gjorde berre ei grov måling;
- eg er i grove trekk samd med deg
- brukt som adverb
  hogge noko grovt til;
  grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
- eit grovt tjuveri;
- ta grov betaling;
- ha grovt med pengar;
- bli dømd for grov vald
- brukt som adverb
  lyge grovt
mørk, djup
Døme
- han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå;
som er på kanten
Døme
- ho er grov i kjeften;
- fortelje ei grov historie;
- kome med grove skuldingar;
- vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer

Artikkelside

hyggjeleg, hyggeleg

adjektiv

Tyding og bruk

fylt av hyggje (1;
triveleg
Døme
- ein hyggjeleg bustad;
- ein hyggjeleg kveld;
- ei hyggjeleg overrasking;
- sentrum ville vore hyggjelegare med ei gågate
blid, venleg, omgjengeleg, koseleg
Døme
- ein hyggjeleg kar;
- dei hyggjelegaste folka eg har møtt

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

som har lita tjukn eller liten omkrins;
smal
Døme
- tynt papir;
- eit tynt lag;
- tynne klede;
- ei tynn stong;
- den tynne tråden;
- isen er tynnare lenger ute
om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
ikkje tjukk;
mager, spinkel (1)
Døme
- ein lang og tynn kar;
- ho var tynn og bleik;
- ha tynne legger
om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
lettflytande;
utvatna
Døme
- tynn kaffi;
- ei tynn blanding;
- suppa vart for tynn;
- eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
om gass eller liknande: lite konsentrert;
lett
Døme
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
grisen, spreidd
Døme
- tynn skog;
- ha tynt skjegg;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på tribunane;
- det er tynt med poeng i boka
- brukt som adverb:
  kornet står tynt;
  landet er tynt folka
om lyd: utan kraft;
spinkel (3), sped;
høgfrekvent (1)
Døme
- svare med tynn røyst;
- ein skimrande, tynn fiolintone
utan tyngd (5);
innhaldslaus;
svak (8)
Døme
- ei tynn historie;
- tynt innhald;
- ei tynn grunngjeving;
- laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

be tynt
be inntrengjande og audmjukt
ein tynn ein
ein drink med lite alkohol
ha tynn hud
vere kjenslevar;
vere tynnhuda (2), nærtakande
ho har så tynn hud og tek alt personleg
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
liggje tynt an
vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
på tynn is
på usikker grunn;
i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
eg trur det, men her er eg på tynn is

Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
merkeleg, underleg, pussig;
påfallande
Døme
- rare fakter;
- ein rar kar;
- her skal du få sjå noko rart!
- eg kjenner meg så rar;
- du blir berre rarare med åra;
- det er den raraste filmen eg har sett
- brukt som adverb:
  ho spring så rart;
  det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig;
moro
Døme
- det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar;
han fekk ikkje rare hjelpa;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene

Artikkelside

roleg

adjektiv

Opphav

norrønt róligr; av ro (

Tyding og bruk

som knapt rører seg;
urørleg (1), still (2, 1)
Døme
- sjøen var roleg
- brukt som adverb:
  sitje roleg
utan støy, endringar eller hendingar som forstyrrar;
fredeleg (3)
Døme
- ein roleg stad;
- rolege omgjevnader;
- få ei roleg natt;
- den rolegaste delen av sesongen
utan bekymring;
sorglaus
Døme
- du kan vere heilt roleg
utan hast;
nøktern (1), tenksam (2), avslappa (1)
Døme
- ein roleg og stø kar
- brukt som adverb:
  tale roleg og høfleg;
  ta meldinga heilt roleg
utan avbrot og utan merkande endring i fart eller intensitet;
jamn (4), regelbunden (2)
Døme
- det var nokre rolege år;
- leve eit roleg liv;
- rolege linjer i landskapet;
- rolege fargar;
- eg går heldigvis rolegare dagar i møte
- brukt som adverb:
  elva rann roleg forbi

Artikkelside

Resultat per side: