Bokmålsordboka
spissbub, spissbur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spissbub | spissbuben | spissbuber | spissbubene |
| en spissbur | spissburen | spissburer | spissburene |
Opphav
av tysk Spitzbube, av spitz ‘skarp, slu’ og Bube ‘fyr, knekt’Betydning og bruk
artig, spøkefull kar;
Eksempel
- spissbuben flirte godt