Bokmålsordboka
styrke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styrke | styrker | styrka | har styrka | styrk! |
| styrket | har styrket | |||
| styrkte | har styrkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| styrka + substantiv | styrka + substantiv | den/det styrka + substantiv | styrka + substantiv | styrkende |
| styrket + substantiv | styrket + substantiv | den/det styrkede + substantiv | styrkede + substantiv | |
| den/det styrkete + substantiv | styrkete + substantiv | |||
| styrkt + substantiv | styrkt + substantiv | den/det styrkte + substantiv | styrkte + substantiv | |
Opphav
norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’; beslektet med sterkBetydning og bruk
gjøre sterkere
Eksempel
- styrke helsa med mosjon;
- samarbeidet må styrkes;
- styrke landets forsvar;
- bli styrket i sin tro;
- styrke sin stilling
Faste uttrykk
- styrke seg på kvikke seg opp på (noe)