Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
142 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

vadbein

substantiv intetkjønn

Opphav

av vad (1

Betydning og bruk

horn, rull eller lignende som er festet til båtripa for at fiskesnøret skal gli over under fisking
Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

en torn i øyet/kjøttet

Betydning og bruk

en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
noe som (stendig) plager en;
Se: torn
Eksempel
  • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
  • bli oppfattet som en torn i kjøttet
Artikkelside

torn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorn

Betydning og bruk

  1. hard, spiss og stikkende utvekst på plante;
    Eksempel
    • buskene var fulle av torner;
    • hunden fikk en torn i poten
  2. beinlignende spiss og stikkende utvekst på enkelte dyr
  3. fortykkelse i overhuden, særlig på tærne, med en tapp som vokser innover og gir smerter;
  4. i overført betydning: noe ubehagelig;

Faste uttrykk

  • en torn i øyet/kjøttet
    en årsak til uvilje, misunnelse, irritasjon eller lignende;
    noe som (stendig) plager en;
    jamfør ha et horn i siden til
    • journalistene var en torn i øyet på diktatoren;
    • bli oppfattet som en torn i kjøttet
  • ingen rose uten torner
    selv den vakreste ting har feil, ulemper eller problemer
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Betydning og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har store, skovlformede horn;
    Alces alces
    Eksempel
    • elgen blir kalt skogens konge;
    • færre elger ble drept i trafikken i fjor;
    • jeg så to elger løpe over veien
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • det er mye elg i skogen
  2. kjøtt eller slakt av elg (1);
    Eksempel
    • vi skal grille elg
Artikkelside

ta tyren/oksen ved hornene

Betydning og bruk

gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave;
Se: horn, tyr
Eksempel
  • la oss ta tyren ved hornene!
  • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
Artikkelside

løpe/stange hornene av seg

Betydning og bruk

ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro;
Eksempel
  • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
  • stormen har løpt hornene av seg
Artikkelside

engelsk horn

Betydning og bruk

treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo;
Artikkelside

telemarksfe

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rase av storfe med røde eller droplete sider, hvit rygg og lange horn
Eksempel
  • telemarksfe er Norges eldste storferase
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1

Tyding og bruk

  1. lage lange, høge lydar;
    Døme
    • ugla tuta;
    • hundane tutar;
    • vinden tutar rundt hushjørna
  2. lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
    Døme
    • tute i hornet;
    • bilisten tutar på syklisten;
    • toget tuta da det kom inn på stasjonen
  3. gråte kraftig og intenst;
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tut og køyr
    det å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
    det å gjere noko uplanlagd
    • andreomgangen var mykje tut og køyr;
    • når studielånet kom, var det berre tut og køyr
  • tute med ulvane
    gjere som dei ein omgåst
    • ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
    • vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
Artikkelside

tutarhorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn til å blåse tonar eller signal i
  2. Døme
    • avisa er eit tutarhorn for desse ideane
Artikkelside

vadbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vad (1

Tyding og bruk

horn, rull eller liknande som er festa til båtripa for at fiskesnøret skal gli over når ein fiskar
Artikkelside

hov 1, hóv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hófr

Tyding og bruk

tjukk, fast kapsel av horn kring ytste tåleddet hos hovdyr
Døme
  • spikke hovane på ein hest;
  • nashorn har òg hovar;
  • hesten sparka henne med hoven

Faste uttrykk

Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

bukkehorn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. horn på eller av ein bukk (1, 1)
  2. blåseinstrument laga av bukkehorn (1)
Artikkelside

slo 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mjuk tapp i eit horn
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • elgen blir kalla skogens konge;
    • felle elg;
    • vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag
Artikkelside

telemarksfe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rase av storfe med raude eller droplete sider, kvit rygg og lange horn
Døme
  • telemarksfe er den eldste storferasen i Noreg
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside