Nynorskordboka
stridgråte, strigråte
stridgråta, strigråta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stridgråtaå stridgråte | stridgræt | stridgret | har stridgråte | stridgråt! |
| å strigråtaå strigråte | strigræt | strigret | har strigråte | strigråt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| stridgråten + substantiv | stridgråte + substantiv | den/det stridgråtne + substantiv | stridgråtne + substantiv | stridgråtande |
| strigråten + substantiv | strigråte + substantiv | den/det strigråtne + substantiv | strigråtne + substantiv | strigråtande |