Bokmålsordboka
tyr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tyr | tyren | tyrer | tyrene |
Opphav
av dansk; norrønt þjórr, jamfør latin TaurusBetydning og bruk
- jamfør ta tyren/oksen ved hornene
Eksempel
- han løp med tyren i hælene
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Tyren (mellom 21. april og 20. mai)
Eksempel
- han er tyr;
- tyrer liker ikke mas og stress