Bokmålsordboka
stut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stut | stuten | stuter | stutene |
Opphav
norrønt stútr, opprinnelig ‘dyr med avstumpede horn’Betydning og bruk
hanndyr av storfe;
Eksempel
- en flokk stuter
Faste uttrykk
- dum som en stutsvært dum