Bokmålsordboka
stut
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stut | stuten | stuter | stutene |
Opphav
norrønt stútr, egentlig ‘dyr med avstumpede horn’Betydning og bruk
Eksempel
- blø som en stut – som slaktes;
- dum som en stut