Nynorskordboka
skjelett
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skjelett | skjelettet | skjelett | skjeletta |
Opphav
gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'Tyding og bruk
- samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
- ytre vernande skal hos lågare dyreslag
- berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
- grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på