Artikkelside

Nynorskordboka

disposisjon

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein disposisjondisposisjonendisposisjonardisposisjonane

Opphav

frå latin; av disponere

Tyding og bruk

  1. strukturert inndeling (1) av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
    Døme
    • ein klar disposisjon;
    • disposisjonen er sett opp punktvis
  2. (fritt) rådvelde
    Døme
    • ha til disposisjon;
    • stå til disposisjon for nokon
  3. det å disponere (2) over noko;
    Døme
    • klubben sine disposisjonar var fornuftige;
    • manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
  4. det å vere disponert for noko
    Døme
    • ha disposisjon for ein sjukdom;
    • genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige