Nynorskordboka
puffe 1
puffa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å puffaå puffe | puffar | puffa | har puffa | puff!puffa!puffe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
puffa + substantiv | puffa + substantiv | den/det puffa + substantiv | puffa + substantiv | puffande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- skubbe, støyte, dytte
Døme
- han puffa til kameraten;
- ho puffa opp døra med olbogen
- blåse ut røyk eller damp;
Døme
- puffe på ein stor sigar