Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

gi seg i vei

Betydning og bruk

begynne å fare eller gå;
Se: gi
Artikkelside

fare/gå over med harelabb

Betydning og bruk

gjøre noe på en overflatisk måte;
Eksempel
  • se på detaljene heller enn å fare over med harelabb;
  • gå over leksene med harelabb
Artikkelside

gi seg av sted

Betydning og bruk

begynne å fare eller gå;
Se: gi
Artikkelside

fare sammen

Betydning og bruk

Se: fare
Eksempel
  • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
Artikkelside

harelabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. labb på hare, tidligere ofte brukt til å tørke støv med

Faste uttrykk

  • fare/gå over med harelabb
    gjøre noe på en overflatisk måte
    • se på detaljene heller enn å fare over med harelabb;
    • gå over leksene med harelabb
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (1)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. stå i spissen for;
    Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er utsett for eller utgjer ei fare;
    Døme
    • trygge arbeidsplassar;
    • isen er trygg;
    • rømme til ein trygg stad;
    • vere trygg for åtak;
    • det er tryggast å fare landevegen
    • brukt som adverb:
      • gå trygt;
      • bu trygt
  2. fri for tvil;
    roleg
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • ho kjenner seg tryggare
    1. brukt som adverb:
      • det kan du trygt gjere;
      • ho står trygt på eigne bein

Faste uttrykk

  • kjenne seg trygg
    vere roleg (og ikkje frykte fare)
    • ho kjenner seg trygg i skulekvardagen
  • vere trygg på
    kjenne seg sikker på
    • han er trygg på at ingen kan høyre dei
Artikkelside

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år
Artikkelside

nøydd

adjektiv

Opphav

av nøyde

Tyding og bruk

tvinga (av ytre omstende)
Døme
  • ho er nøydd å gå

Faste uttrykk

  • vere nøydd til/for
    vere eller bli tvinga til;
    måtte
    • ho er nøydd til å fare heim;
    • vi er nøydde for å gjere endringar;
    • han blir nøydd for å gøyme seg;
    • han blir fint nøydd til å kome heim;
    • eg er pukka nøydd til å velje noko
Artikkelside

lag

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lag; samanheng med leggje

Tyding og bruk

  1. masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko;
    dekke, belegg
    Døme
    • eit tynt lag måling;
    • eit lag med krem;
    • vere dekt av eit lag med støv
  2. kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre;
    sjikt
    Døme
    • ei blautkake med tre lag;
    • leggje veden i fleire lag;
    • ha på seg mange lag med klede
  3. sosial gruppe i eit samfunn;
    Døme
    • studentar frå høgare sosiale lag;
    • møte menneske frå alle lag i samfunnet
  4. krins av menneske i eit område som høyrer saman
  5. sosialt samvær;
    samkome, fest, selskap
    Døme
    • vere i godt lag;
    • takk for laget!
    • halde nokon med lag;
    • halde lag for nokon
  6. flokk som arbeider saman;
    organisasjon, samskipnad, klubb
  7. gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
    Døme
    • det beste laget vann
  8. måte å fare fram mot nokon på;
    (god) måte å gjere noko på;
    Døme
    • ha godt lag med noko;
    • ha lag med ungar
  9. med preposisjonen i og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
    Døme
    • i meste laget;
    • i minste laget;
    • boka er i lengste laget;
    • klokka sju er i tidlegaste laget;
    • løna var i knappaste laget
  10. ibuande eigenskap;
    veremåte;
    tendens
    Døme
    • ha eit underleg lag med auga;
    • ha lag til å leggje på seg
  11. Døme
    • vere i godt lag

Faste uttrykk

  • dei breie laga
    den store mengda av folk;
    massane;
    folk flest
    • dei breie laga av folket
  • det glatte lag
    sterk kritikk;
    utskjelling
    • journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka;
    • eg vart sint og gav han det glatte lag
  • gjere nokon til lags
    føye seg etter nokon;
    tilfredsstille nokon
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • halde noko ved lag
    syte for at noko er uendra eller i stand
    • halde kollektivtrafikken ved lag
  • midt i laget
    middels
  • skilje lag
    gå frå kvarandre
  • spele på lag
    samarbeide
  • stå ved lag
    halde seg uendra;
    vare ved;
    gjelde
    • tilbodet står ved lag
  • ute av lage
    ikkje som vanleg;
    i ulage
    • eg er ute av lage
Artikkelside

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande på
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med
Artikkelside

heimlov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

løyve til å fare heim;
permisjon;
jamfør lov (2, 3)

Faste uttrykk

  • få heimlov
    døy
    • 23. februar fekk forfattaren heimlov
Artikkelside

gro 2

verb

Opphav

norrønt gróa

Tyding og bruk

  1. byrje å vekse frå frø, frukt eller knoll;
    Døme
    • potetene gror
  2. vekse fram, utvikle seg;
    finnast på ein stad
    Døme
    • graset gror dårleg;
    • håret har begynt å gro ut igjen;
    • det gror godt i hagen i år;
    • om vinteren gror ingenting
  3. i overført tyding: vekse fram, utvikle seg, finnast
    Døme
    • det gror godt i rørsla for tida;
    • ein ny generasjon av politikarar er i ferd med å gro fram
  4. om sår: lækjast, heilne, bli bra;
    fyllast med nytt kroppsvev
    Døme
    • såret har ikkje grodd enno
  5. få til å vekse;
    la vekse
    Døme
    • gjere eit forsøk på å gro bart

Faste uttrykk

  • gro att/til
    vekse til med vegetasjon;
    tetne med skit
    • lyngheia er i ferd med å gro til;
    • området gror att med skog
  • gro fast
    • bli verande i ro så lenge at ein heng fast i underlaget eller ein annan ting
      • fiber frå kleda har grodd fast i såret
    • i overført tyding: bli verande på ein stad eller i ein tilstand så lenge at ein ikkje greier å fare vekk frå staden eller endre tilstand
      • eg vil ikkje gro fast i denne jobben resten av livet;
      • etter 50 år har dei grodd fast i bygda
  • gro ned
    vere i ro så lenge eller bli brukt så lite at noko blir dekt med rot, skit eller vegetasjon
    • muren er i ferd med å gro ned
Artikkelside
Side 1 av 5