Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

norrønt fara

fare fram
oppføre seg;
te seg
fare hardt fram mot noen;
fare fram som en villmann
fare ille
få hard medfart;
skade seg
noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
fare ille med
behandle brutalt
livet har fart ille med henne
fare sammen
skvette (1, 3)
en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
fare vill
- gå seg bort
- synde
ikke ha mye å fare med
ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
la fare
gi opp;
droppe
han burde la det fare

verb

kløyvd infinitiv: -a

norrønt fara

flytte seg;
reise, dra;
jamfør farande (1)
Døme
- fare på fiske;
- fare sin veg;
- fare til Oslo med tog;
- fare vidt;
- fare sjøvegen;
- fare vill;
- der fór han;
- har dei alt fare?
- tider som er farne
sveipe over
Døme
- fare over åkeren;
- fare gjennom boka
flytte seg fort;
suse, fyke, renne
Døme
- fare gjennom lufta;
- fare over ende;
- fare opp;
- fare på dør;
- fare laus på nokon
halde på, drive (med)
Døme
- fare med sladder;
- det fer til å kvelde;
- fare stilt med noko

fare fram
bere seg åt;
te seg
fare sømeleg fram
fare ille
få ei lei medferd
dei fer ille på glattisen
fare ille med
behandle brutalt
livet har fare ille med han
fare saman
støkke (1, 1)
eit lysglimt fekk han til å fare saman
fare vill
- gå seg bort
- synde
fare åt
oppføre seg, te seg;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
ikkje ha mykje å fare med
ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
ille faren
ille ute, dårleg stelt
den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
la fare
gje opp, droppe
la fare tankane om dette