Artikkelside

Nynorskordboka

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
eit gjenge	gjenget	gjenge	gjenga

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’; frå tysk fleirtal av Gang

Tyding og bruk

drift (1);
funksjon (1);
utvikling (1)
spiralforma spor eller rille på skrue, mutter, røyr eller liknande;
skruegang
Døme
- skru ein skrue over gjenga
spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes nøkkel i ein lås eller ei hengsle (1 på dør
gang (1), ferdsel
Døme
- ha sitt gjenge der i huset

Faste uttrykk

i gjenge
i drift;
i aktivitet
livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
arbeidet er i godt gjenge
kome ut av gjenge
kome eller gå ut av normal drift eller funksjon
alt har kome ut av gjenge etter ferien;
ho er ikkje lett å gå ut av gjenge
vere ute av gjenge
vere ute av normal drift eller funksjon
livet mitt var heilt ute av gjenge;
no er alt ute av gjenge