Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
138 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt
    • reise, frakte med seilfartøy
      • seile langs hele kysten;
      • vil du seile meg over fjorden?
    • gå i fart
      • han seilte i fem år som stuert;
      • båten seiler på Sør-Amerika
    • navigere, styre (2
      • seile etter landemerker
  2. flyte, drive (med vind og strøm)
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  3. Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå
  4. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen
  5. i presens partisipp:;
    bevege seg verdig
    Eksempel
    • fruen kom seilende inn
  6. Eksempel
    • seile over ende

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile i medvind
    også: ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
Artikkelside

råtten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn; beslektet med råte

Betydning og bruk

  1. som holder på å gå i oppløsning, morken
    Eksempel
    • råttent kjøtt;
    • båten var pill råtten;
    • mildværet gjorde isen råtten;
    • råttent fjell;
    • behandle som et råttent egg – behandle svært forsiktig
  2. Eksempel
    • en blir helt råtten av å sitte så mye stille
  3. moralsk fordervet
    Eksempel
    • et råttent samfunn, system;
    • det var råttent gjort – virkelig dårlig gjort
Artikkelside

porøs

adjektiv

Opphav

fra fransk av samme opprinnelse som pore

Betydning og bruk

full av porer eller hull, svampet
Eksempel
  • porøse bergarter;
  • isen blir porøs om våren
Artikkelside

forsiktig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘forutseende’

Betydning og bruk

  1. som blir utført rolig, stille og med lite utslag;
    Eksempel
    • forsiktig nå!
    • et forsiktig smil;
    • forsiktige bevegelser
  2. brukt som adverb: med rolige bevegelser
    Eksempel
    • lukk døra forsiktig!
    • liste seg forsiktig over gulvet;
    • gå forsiktig til verks;
    • trå forsiktig på isen
  3. Eksempel
    • være forsiktig med alkohol
Artikkelside

fjære 1, fjøre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt fjara, opprinnelig ‘det at havet fjerner seg’; beslektet med fjern

Betydning og bruk

  1. periodisk fall i vannstanden i havvann;
    fallende sjø
    Eksempel
    • flo og fjære påvirker isen i fjordene
  2. laveste vannstand når sjøen har falt;
    Eksempel
    • tre meters høydeforskjell mellom flo og fjære
  3. del av strand som er tørr ved lavvann
    Eksempel
    • plukke skjell i fjæra;
    • livet i fjæra

Faste uttrykk

Artikkelside

farlig

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, fra lavtysk; beslektet med fare (1

Betydning og bruk

  1. som innebærer eller fører med seg fare;
    Eksempel
    • det er farlig å gå over isen nå;
    • farlig avfall;
    • farlige situasjoner;
    • farlige stoffer;
    • en farlig sykdom;
    • frakte farlig gods
  2. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • farlig fort;
    • farlig god

Faste uttrykk

  • ikke så farlig
    ikke viktig
  • leve farlig
    utsette seg for fare;
    ta risikofylte valg
Artikkelside

drukne

verb

Opphav

norrønt drukna; beslektet med drikke (3

Betydning og bruk

  1. dø ved å bli kvalt i vann eller annen væske;
    Eksempel
    • drukne i elva;
    • falle over bord og drukne;
    • de gikk gjennom isen og druknet
  2. drepe ved å kvele i vann
    Eksempel
    • hun ble anklaget for å ha prøvd å drukne sitt eget barn;
    • han orket ikke mer av livet og druknet seg
  3. bli overlesset, nedgravd eller overdøvet;
    forsvinne eller bli mindre eller svakere
    Eksempel
    • han druknet i farens frakk;
    • drukne i mengden;
    • drukne i reklame;
    • ordene hennes druknet i den høye musikken
  4. få til å bli mindre eller forsvinne;
    Eksempel
    • drukne sorgene i alkohol
Artikkelside

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt;
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det
Artikkelside

driste

verb

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig’; jamfør dristig

Faste uttrykk

  • driste seg til
    være freidig nok til;
    ha mot til;
    våge, tore (2
    • driste seg til å ta det siste kakestykket;
    • driste seg til å si sin mening;
    • de dristet seg til en tur ut i uværet
  • driste seg
    ha mot til å bevege seg i en retning;
    våge seg
    • driste seg ut på isen;
    • driste seg hjem;
    • han dristet seg frampå med teorier om hva som hadde skjedd
Artikkelside

brandy

substantiv hankjønn

Uttale

brænˊdi

Opphav

fra engelsk , forkorting for foreldet brandwine, brandewine ‘brennevin’

Betydning og bruk

druebrennevin som lagres på fat (2)
Eksempel
  • bland kaffe, kakao og brandy og hell over isen
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

trygg

adjektiv

Opphav

norrønt tryggr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til fare eller liknande;
    ikkje trugande;
    Døme
    • trygg trafikk;
    • vegen, isen er trygg;
    • trygt vêr
  2. som ikkje er utsett for fare eller liknande;
    ikkje truga;
    Døme
    • rømme til ein trygg stad;
    • det er tryggast å fare landvegen;
    • der er det trygt for ras, mus, frost;
    • vere trygg for åtak;
    • kjenne seg trygg;
    • gå, fare trygt
    • utan fare for oppseiing
      • trygge arbeidsplassar;
      • bu trygt
  3. fri for tvil;
    overtydd;
    Døme
    • vere trygg i si sak;
    • eg er trygg på det;
    • eg er ikkje trygg på den karen;
    • eg kjem, ver du trygg!
    • det seier eg trygt;
    • det kan du trygt gjere – godt, utan vidare;
    • ha eit trygt vesen, ei trygg røyst
Artikkelside

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

  1. transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
    Døme
    • tine isen
    • med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
      • tine frosne røyr
    • med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
      • tine (opp) frose kjøt
  2. intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
    Døme
    • isen tiner snart;
    • sola får snøen til å tine
    • om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
      • det frosne kjøtet tinte litt om senn
    • om person:
      • tine opp – tø opp
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass, få vere med
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute
Artikkelside

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga; kanskje av stong

Tyding og bruk

  1. støyte, renne skallen eller horna mot noko
    • geitene stanga kvarandre;
    • stange hovudet i, mot dørkarmen;
    • bli stanga forderva;
    • stange horna av seg – rase ut
    • båten stanga seg gjennom isen
  3. i overført tyding:
    • bilkøen stanga seg fram;
    • stange hovudet mot lover og paragrafar
Artikkelside

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dørsprekk;
    • isen var full av sprekkar;
    • muren slår sprekkar
    • i overført tyding:
      • samhaldet slår sprekkar – samhaldet er i ferd med å ryke;
      • sprekken på ei postkasse
  2. Døme
    • skiløparen fekk ein sprekk etter 35 km
  3. feil i vurdering av kostnad og liknande
    Døme
    • sprekk i budsjettet
Artikkelside

smelte 3

smelta

verb

Opphav

samanheng med melte

Tyding og bruk

  1. gjere rennande, få til å bråne
    Døme
    • smelte metall, smør, snø;
    • smelte om (att)
  2. bli meir eller mindre rennande
    Døme
    • isen smelta i vårsola;
    • snøen smelta bort
  3. bli mjuk, veik;
    Døme
    • det vesle barnebarnet fekk han til å smelte

Faste uttrykk

  • smelte saman
    òg: sameine seg
Artikkelside

smelle 2

smella

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. lyde kort og skarpt
    Døme
    • det dundra og small frå skytebana;
    • det small i isen;
    • flagget small friskt i vinden
  2. breste, sprekke med eit smell (2, 1)
    Døme
    • skaftet small av
  3. bere laust;
    byrje ofseleg
    Døme
    • det small i med kuling frå nordvest
Artikkelside

slure

slura

verb

Opphav

kanskje lågtysk sluren ‘vere slapp’

Tyding og bruk

  1. gli;
    ikkje gripe;
    • hjula slura
  2. gå utan styring
    • kjelken slura på isen;
    • slure med clutchen – ikkje la clutchen gripe skikkeleg
Artikkelside

slakke 3

slakka

verb

Opphav

delvis med innverknad frå engelsk slack

Tyding og bruk

  1. gjere slakk(are)
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • isen slakka ein del – isen vart lausare
  2. minke på
    Døme
    • slakke (på) farten;
    • slakke opp ein vaier – gje ut varsamt av vaieren

Faste uttrykk

  • slakke ned
    la gå seinare
  • slakke opp
    løyse på (ein mutter)
Artikkelside
Side 6 av 8