Bokmålsordboka
freidig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| freidig | freidig | freidige | freidige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| freidigere | freidigst | freidigste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- freidig opptreden;
- freidig løgn;
- freidig påstand
- brukt som adverb
- hun gikk freidig i gang med oppgaven