Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
187 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
retorisk spørsmål
Betydning og bruk
spørsmål som en ikke venter noe svar på,
eller
som en stiller for selv å kunne svare på det
;
Se:
retorisk
,
spørsmål
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
brüden
‘plage, erte’, opprinnelig ‘drive utukt med’
;
beslektet
med
brud
Betydning og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Eksempel
kan jeg
bry
deg litt?
bry
hjernen med kompliserte saker
;
vil du være
brydd
med å svare på enda et par spørsmål?
Faste uttrykk
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
hun hadde ikke tid til å bry seg med uvesentligheter
;
de hadde ikke brydd seg med å varsle pressen
bry seg om
være interessert i
ingen medier brydde seg om hendelsen
være glad i
bry seg om andre
bekymre seg for
;
ta hensyn til
ikke bry deg om kritikken
;
det er ingenting å bry seg om
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
for
5
V
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr
,
fyrir
;
jamfør
fore
(
1
I)
Betydning og bruk
foran
(1)
,
framfor
(1)
,
nær
(
2
II
, 1)
Eksempel
stå for tur
;
ha
for
hånden
;
holde for nese
;
ligge for døden
;
for bordenden
;
bind for øynene
;
møte for retten
;
suse for ørene
;
det svartnet for øynene
brukt som adverb:
se seg for
;
ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
øst for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
stemme for noe
;
streve for noe
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
for
eller imot EU
;
leve og ånde
for
naturvern
;
kan du vaske den for meg?
jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
godt
for
helsa
;
mat
for
mons
;
det er noe
for
oss
;
bilen gikk tom
for
bensin
;
med fare
for
livet
;
hurra
for
17. mai!
ord
for
dagen
;
passe seg for ulven
;
dette ble vanskelig for meg
;
det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
legge seg for å hvile
;
dra hjem for å spise
;
delta for å vinne
;
dra til hytta for å stå på ski
;
gå på skolen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringe for å spørre om råd
;
for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
være kjent for musikken sin
;
bli straffet
for
noe
;
bli lei seg
for
noe
;
for
din skyld
;
hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
filosofi for viderekomne
;
politikk for folk flest
;
mat for vanlige folk
;
løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til
;
med tanke på
Eksempel
være klok for alderen
;
det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet
;
som
(2)
Eksempel
ta
for
god fisk
;
gi seg ut
for
;
ha
for
vane
;
si
for
spøk
;
for
eksempel
;
nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
falle
for
sverd
;
gå
for
full maskin
;
sove
for
åpent vindu
;
sydd
for
hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
nå
for
tiden
;
han er ansatt
for
to år
;
for
fire år siden
;
venner
for
livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
for det første
;
for fjerde gang
;
ord
for
ord
;
skritt
for
skritt
i uttrykk for pris, vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Eksempel
få 100 kr
for
umaken
;
ikke
for
noen pris
;
det var billig for en genser
;
ikke
for
alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
steiner
for
brød
;
få syn
for
sagn
;
øye
for
øye, tann
for
tann
;
én gang
for
alle
;
la nåde gå
for
rett
;
rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
for et vær!
for en fin sang!
nå kommer du her, for pokker!
for svarte svingende!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Eksempel
kjøpe for mye mat
;
nå går det
for
vidt
;
holde seg
for
god til
;
det er
for
dumt!
sove for lenge
;
nå er det for seint
;
det blir for langt å sykle
Faste uttrykk
for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi!
til tross for
;
likevel
det gikk bra for det
Artikkelside
motspørsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
spørsmål som en stiller som reaksjon på et spørsmål
Eksempel
svare med et
motspørsmål
Artikkelside
motild
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ild som blir tent for å brenne av et område og på den måten stanse en skogbrann
Eksempel
begrense brannen med motild
det å skyte tilbake mot
ild
(3)
Eksempel
soldatene åpnet kraftig motild
i overført betydning
: mottiltak, motargumenter
eller lignende
Eksempel
svare med retorisk motild
;
tenne en
motild
mot rasistiske holdninger
Artikkelside
omgående
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
(
mit
)
umgehend
(
er Post
) ‘(med) tilbakevendende (post)'
Betydning og bruk
øyeblikkelig, umiddelbar
Eksempel
kreve et
omgående
svar
brukt som adverb: straks
Eksempel
svare omgående
som går utenom (en hindring)
;
jamfør
omgå
Eksempel
gjøre en omgående bevegelse og falle fienden i ryggen
Faste uttrykk
per omgående
straks
Artikkelside
ord
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
orð
;
beslektet
med
latin
verbum
Betydning og bruk
enhet av språklyder
eller
bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
Eksempel
setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem
ord
;
‘framskritt’ er et sammensatt
ord
;
det engelske ordet ‘boy’
;
hun lette etter det rette ordet
;
en mann av få
ord
tekst
(2)
Eksempel
sette ord til en melodi
ordspråk
Eksempel
det er et gammelt
ord
som sier at magen blir mett før øynene
uttrykk
(3)
,
uttalelse
,
utsagn
Eksempel
det var et sant ord
;
det skrevne ordet
;
Guds ord
;
et ord i rett tid
;
jeg gjør hans ord til mine
som etterledd i ord som
bibelord
skriftord
tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
Eksempel
be om
ordet
;
ha
ordet
;
ta
ordet
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Eksempel
ha godt ord på seg
;
han har
ord
på seg for å være bråsint
løfte
(
1
I
, 1)
,
tilsagn
,
forsikring
(1)
Eksempel
gi sitt
ord
på noe
;
det har du mitt
ord
på
;
tro han på hans
ord
;
det har du mitt
ord
for
;
gå fra sitt ord
;
stå ved sitt ord
Faste uttrykk
bevingede ord
(etter
tysk
boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
det siste ordet
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
for et godt ord
uten større grunn
;
lett
han lyver for et godt ord
før en vet ordet av det
før en får tenkt seg om
vi visste ikke
ordet
av det før ulykken skjedde
føre ordet
være den som taler og bestemmer
gå troll i ord
bli til virkelighet
han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
ha et ord med i laget
være med og bestemme
ha sine ord i behold
ha dekning for det en har sagt
ikke få ord for seg
ikke få uttrykt det en vil
komme til orde
få anledning til å si noe
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
med andre ord
sagt på en annen måte
;
det vil si
;
forkortet
m.a.o.
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
hun gjentok ord for ord det han sa
ordet er fritt
hvem som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord
;
irettesettelse
russen fikk et pauli ord fra politiet
;
han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
som ordet går
etter det folk sier
ta på ordet
ta bokstavelig det noen sier
;
benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
veie ordene sine
tenke seg godt om før en sier noe
veie sine ord på gullvekt
være svært varsom med hva en sier
Artikkelside
nei
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nei
(
2
II)
Betydning og bruk
nektende svar
;
avslag
(2)
Eksempel
svare
nei
;
vi kan ikke få mer enn et
nei
Faste uttrykk
ikke ta et nei for et nei
ikke godta et avslag
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammelengelsk
og
lavtysk
;
fra
latin
moneta
‘mynt(verksted)'
Betydning og bruk
stemplet metallstykke som brukes til betaling
Eksempel
samle på
mynter
;
prege
mynt
som etterledd i ord som
femkronemynt
kobbermynt
side av en mynt som viser verdien
;
motsatt
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
penge
,
kontant
(
1
I)
Eksempel
gangbar
mynt
;
betale med klingende
mynt
;
mynt
, mål og vekt
;
utenlandsk
mynt
sted der det blir laget mynter
Faste uttrykk
gi igjen med samme mynt
gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
slå mynt på
tjene på
eller
ha fordel av noe
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
svare med samme mynt
svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv
;
gi svar på tiltale
Artikkelside
Nynorskordboka
96
oppslagsord
lottbruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
om
eldre
forhold
: det å bruke annanmanns jord
eller
skog mot å svare ein viss del av avkastinga i leige
;
jamfør
lott
Artikkelside
for
6
VI
preposisjon
Opphav
norrønt
fyr, fyrir
;
jamfør
føre
(
3
III)
Tyding og bruk
framfor
(1)
,
nær
(
2
II)
Døme
stå for døra
;
stå for tur
;
midt for nasen på dei
;
stire fram for seg
;
halde for nasen
;
liggje for døden
;
for bordenden
;
ha for handa
;
møte for retten
;
bind for auga
;
suse for øyra
;
det svartna for auga
brukt som adverb
sjå seg for
;
ta seg for
i høve til
Døme
aust for elva
;
sør for Stad
;
til side for målet
;
til høgre for vindauget
til støtte
eller
gagn for
Døme
er du for eller imot?
eg er for å gå dit
;
tale for noko
;
streve for noko
;
leve og ande for jobben
;
til forsvar for freden
;
svare for seg
;
kan du vaske bordet for meg?
eg har rydda for deg
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
godt for helsa
;
det er viktig for mora
;
dette blir vanskeleg for meg
;
det same gjeld for alle
;
vere blind for farane
;
til glede for dei
;
gjere det lett for kvarandre
;
for moro skuld
;
gå tom for bensin
;
passe seg for ulven
;
ord for dagen
med føremål om
Døme
leggje seg for å kvile
;
gå heim for å ete
;
delta for å vinne
;
dra til fjells for å gå på ski
;
gå på skulen for å lære
;
kjøpe kake for å feire
;
ringje for å spørje om råd
på grunn av
Døme
vere kjend for bøkene sine
;
få straff for noko
;
ikkje sove for bråket
;
kva græt du for?
som er meint for, tiltenkt
Døme
fysikk for grunnskulen
;
politikk for folk flest
;
stønad for sjuke
;
tankar for ei anna tid
sett ut ifrå, i relasjon til
;
med tanke på
Døme
vere klok for alderen
;
det er kaldt for årstida
ved tildeling av eigenskap eller identitet
;
som
(
2
II
, 2)
Døme
døype guten for Ola
;
ta for god fisk
;
gje seg ut for rikmann
;
rekne for intelligent
;
finne for godt å reise
;
ha for vane
;
for eksempel
;
seie for visst
i uttrykk for måte eller reiskap
Døme
grave for hand
;
jobbe for eiga maskin
;
liggje for anker
;
gå for full fart
i uttrykk for tid
Døme
for lenge sidan
;
for to år sidan
;
dei drog for to minutt sidan
i uttrykk for rekkjefølgje
Døme
for det første
;
for tredje gong
;
steg for steg
;
time for time
i uttrykk for pris eller vederlag
;
mot
(
3
III
, 13)
Døme
100 kroner for jakka
;
betale fleire tusen kroner for billetten
;
det er dyrt for eit teppe
;
ikkje for alt i verda
mest i faste uttrykk: i staden for
Døme
få steinar for brød
;
rette bakar for smed
;
få syn for segn
i spørjesetningar
Døme
kva for hus er dette?
kva for nokon?
kva for ein sykkel har du?
i utrop:
Døme
for eit vêr!
for ein triveleg person!
no kjem du her, for pokker!
for svarte svingande!
brukt som
adverb
:
altfor
(1)
, i overkant
Døme
kjøpe for mykje mat
;
reint for gale
;
halde seg for god til slikt
;
ikkje vite for vel
;
sove for lenge
;
det er for seint no
;
det kjem for få folk
;
det er for langt å gå
Faste uttrykk
for det om
fordi om, jamvel om
eg kan vel dra for det om du blir heime?
for det
derfor
(1)
for det skal du få svi
trass i
;
likevel
det gjekk bra for det
Artikkelside
oppgåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Aufgabe
Tyding og bruk
noko ein skal gjere
;
pålagt arbeid
;
oppdrag
Døme
dele oppgåva mellom seg
;
få i oppgåve å gjere noko
som etterledd i ord som
livsoppgåve
samfunnsoppgåve
problem å løyse
;
spørsmål å svare på
Døme
få vanskelege oppgåver til eksamen
som etterledd i ord som
eksamensoppgåve
kryssordoppgåve
melding, opplysning
;
liste, oversyn
Døme
dei siste oppgåvene syner auke i salet
;
ei fullstendig oppgåve over utsendingane
som etterledd i ord som
næringsoppgåve
trekkoppgåve
Artikkelside
parere
1
I
parera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
,
av
latin
parare
‘gjere førebuing, verne’
;
jamfør
parade
Tyding og bruk
i fekting, boksing og liknande: avverje (åtak)
;
jamfør
parade
(3)
Døme
parere eit slag
i ballspel: hindre skot
Døme
parere eit skot
vise tilbake kritikk
;
svare kontant
Døme
parere ein replikk
la (ein hest) stanse brått
;
jamfør
parade
(4)
Artikkelside
motspørsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spørsmål som ein stiller som reaksjon på eit spørsmål
Døme
svare med eit motspørsmål
Artikkelside
ord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orð
;
samanheng
med
latin
verbum
Tyding og bruk
eining av språklydar
eller
bokstavar som har ei tyding
Døme
setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord
;
'framsteg' er eit samansett ord
;
det svenske ordet ‘flicka’
;
ikkje skjøne eit ord
;
ein mann av få ord
;
ho sa ikkje ordet
tekst
(
1
I
, 7)
Døme
setje ord til ein melodi
ordtøke
,
fyndord
Døme
det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
seiemåte
,
talemåte
,
uttrykk
,
utsegn
Døme
det var eit sant ord
;
det skrivne ordet
;
Guds ord
;
eit ord i rett tid
;
eg gjer hennar ord til mine
som etterledd i ord som
skriftord
bibelord
tale, innlegg (i eit ordskifte
og liknande
)
Døme
be om ordet
;
få ordet
;
ta ordet
gjetord
(1)
;
omtale
(
1
I
, 2)
;
rykte
(2)
Døme
ha ord på seg for å vere bråsint
;
ha godt ord på seg
lovnad
,
tilsegn
Døme
gje ordet sitt på noko
;
tru nokon på ordet deira
;
bryte ordet sitt
;
dei står ved ordet sitt i denne saka
Faste uttrykk
det siste ordet
synspunktet som blir avgjerande i ei sak
;
konklusjonen
domaren har det siste ordet
;
styret fekk det siste ordet i desse sakene
;
det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
for eit godt ord
utan særleg grunn
;
lett
ho legg seg sjuk for eit godt ord
før ein veit ordet av det
før ein får tenkt seg om
før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
føre ordet
vere den som taler og tek avgjerdene
gå troll i ord
bli til røynd
så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
ikkje få ord for seg
ikkje få sagt det ein vil
kome til orde
få høve til å seie noko
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
ord for ord
nøyaktig, ordrett
gje att ord for ord
ordet er fritt
kven som helst kan uttale seg
pauli ord
(med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord
;
trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
som ordet går
etter det folk seier
ta på ordet
ta det nokon seier bokstavleg
;
utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
vege orda sine på gullvekt
uttale seg svært varsamt
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside
svare med same mynt
Tyding og bruk
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
;
Sjå:
mynt
Artikkelside
mynt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mynt
,
gjennom
gammalengelsk
og
lågtysk
;
frå
latin
moneta
‘mynt(verkstad)'
Tyding og bruk
stempla metallstykke som blir brukt til betaling
Døme
samle på myntar
;
prege mynt
som etterledd i ord som
einkronemynt
gullmynt
side av ein
mynt
(1)
som viser verdien
;
motsett
krone
(
1
I
, 11)
valuta
;
peng
,
kontant
(
1
I)
Døme
gangbar mynt
;
betale med klingande mynt
;
vere fri for mynt
;
norsk mynt
stad der dei lagar myntar
Faste uttrykk
gje att med same mynt
gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
slå mynt på
tene på eller ha fordel av noko
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
svare med same mynt
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv
;
gje svar på tiltale
Artikkelside
hovudristing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å riste på hovudet
Døme
svare med ei hovudristing
Artikkelside
korrespondere
korrespondera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
frå
mellomalderlatin
correspondere
,
av
latin
con-
og
respondere
‘svare’
;
jamfør
ko-
Tyding og bruk
brevveksle
Døme
dei korresponderte med folk frå heile landet
om samferdselsmiddel: gå slik at rutetidene høver saman
Døme
bussen korresponderer med ferja
svare til kvarandre
;
samsvare
Døme
dette korresponderer dårleg med det du sa i går
Faste uttrykk
korresponderande medlem
medlem utan fulle rettar
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100