Bokmålsordboka
rykte
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et rykte | ryktet | rykter | ryktaryktene |
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘rop’Betydning og bruk
- ubekreftet nyhet, ofte sensasjonell og negativ, som går fra munn til munn;sladder (1), prat
Eksempel
- bare løse rykter;
- har du hørt ryktene om dem?
- omdømme (1), ry
Eksempel
- ha et dårlig rykte;
- arbeidsgiveren hadde et godt rykte
Faste uttrykk
- navn og ryktedom eller mening om noen eller noe;
omdømme (1)- dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
- han brukte sitt politiske navn og rykte
- være bedre enn sitt ryktevære bedre enn det som blir sagt om en