Nynorskordboka
parade
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein parade | paraden | paradar | paradane |
Opphav
fransk; opphavleg frå latin parare ‘førebu’Tyding og bruk
- det at ei militæravdeling står oppstilt eller defilerer under mønstring eller inspeksjon
- i skule, militærleir: frammøte utanom vanleg tid, pålagt som disiplinærstraff
- i fekting, bryting, boksing: avverjing av åtak, støyt, slag eller liknande
- i riding: brå stogg eller bremsing av hest som er i stor fart