Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
testasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
testatio
av
testari
‘å vitne’
Tyding og bruk
skriftleg vitnemål
eller
stadfesting
testamentering
Artikkelside
testamentsvitne
,
testamentvitne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvart av to vitne som er til stades når nokon set opp eit testamente
Artikkelside
testament
1
I
,
testamente
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
testament
;
frå
latin
testamentum
av
testari
‘vitne om’
Tyding og bruk
i
jus
: vitnefast arvebrev (underskrive av testator)
Døme
skrive (under)
testament
;
gjensidig
testament
;
munnleg
testament
i
overført tyding
: (etterlaten) fråsegn, (etterlate) skrift frå ein leiar som døyr
eller
dreg seg attende
Døme
eit politisk
testament
Artikkelside
tale
2
II
tala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala
Tyding og bruk
bruke røysta
eller
språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
Døme
tale lågt, kvast, tydeleg
;
alvorleg, bokstavleg talt
;
talast ved om noko
gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
Døme
ho taler mi sak
;
tale for seg sjølv
i
uttrykk
:
alt taler mot han
kunne snakke
Døme
tale tysk
halde
tale
(
1
I
, 6)
Døme
presten talte ved grava
;
tale seg varm om noko
Faste uttrykk
tale beint ut
vere fritalande
tale for, mot
vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
tale frampå om
ymte om, nemne, kome inn på
tale ut
greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside
stemne
3
III
stemna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stefna
;
av
stamn
Tyding og bruk
setje stamn, kurs (mot)
Døme
stemne inn fjorden
styre
(
2
II)
,
søkje
(
1
I)
hald fram som du stemner
kalle inn for domstol
eller
til møte
Døme
stemne ein som
el.
til vitne
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
leggje merke til
;
bli var
Døme
sjå ein samanstøyt mellom to bilar
;
sjå nokon kome
;
sjå at nokon kjem
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ikkje sjå snurten av ein
;
ikkje sjå handa framfor seg
;
sjå flisa i auget åt bror sin
–
Matt 7,3
vende blikket mot
;
gløse
(3)
,
kike
(
1
I)
,
skode
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
sjå ein film, ei utstilling
;
sjå ei sak frå begge sider
;
sjå i avisa
vitje
sjå innom (til) ein
;
sjå opp!
–
pass på, ver på vakt!
sitje roleg og sjå på
–
berre sitje passiv
;
har du sett på maken?
granske
,
undersøke
vil du sjå på denne motoren?
få lære, oppleve, vite
;
røyne
(
2
II)
Døme
den som lever, får sjå
;
vi får sjå korleis det går
;
det er noko ein sjeldan ser
–
er vitne til
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
la meg sjå, det er femten år sidan
innsjå
,
skjøne
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
;
ho er rik, ser du
vilje
(
2
II)
,
ynske
eg ser helst at du går
;
ikkje sjå på prisen
–
ikkje bry seg om prisen
om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
Døme
å sjå til er han ein kraftkar
refleksivt
:
Døme
sjå framfor seg
;
sjå seg tid til
–
ha tid til
i
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl, underleg å sjå på
sjå att
møtast på nytt, finne att
sjå bort ifrå
òg: ikkje rekne med
sjå etter
passe på (barna)
;
leite etter (noko)
;
undersøkje
sjå etter om nokon er heime
sjå fram til
glede seg til
sjå gjennom
lese fort (i ei bok, dokument)
sjå godt ut
ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
sjå i auga
godta
;
vedgå
sjå kvarandre
òg: møtast
sjå ned på
òg: vanvørde
sjå opp til
òg: setje høgt,
dyrke
(
2
II)
sjå seg føre
gå varsamt, passe seg
sjå seg i stand til
rekne seg skikka til
sjå seg om
kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
sjå seg rundt etter
leite etter (noko)
sjå seg råd til
ha høve el råd til
sjå til
syte for, passe på
sjå til dyra
;
sjå til at gjestene får mat
;
sjå til at noko går i orden
sjå ut
verke, gje inntrykk av
;
òg: velje ut, plukke ut
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå vekk frå
òg: ikkje rekne med
eller
ta omsyn til
;
sjå bort frå
Artikkelside
sekundant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
sekundere
Tyding og bruk
medhjelpar og vitne i ein duell
;
medhjelpar i ei idrettstevling
eller
eit ordskifte
Døme
vere lagleiar og sekundant for det norske VM-laget
Artikkelside
sanne
sanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sanna
;
av
sann
(
2
II)
Tyding og bruk
røyne at noko er sant
;
stadfeste
,
vitne
(
2
II)
Døme
få sanne det som var sagt
;
eg måtte sanne at ho hadde rett
vere ved, vedkjenne seg
Døme
sanne syndene sine
Faste uttrykk
sanne etter
tale ein etter munnen, vere samd i alt
Artikkelside
røpe
røpa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrópa, hrǿpa
‘baktale’
Tyding og bruk
avsløre, gjere kjent, vise, vitne om, tyde på
Døme
språket røper at han er utlending
;
røpe seg
Artikkelside
forsvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
forsvare
Tyding og bruk
det å tale eller verke til fordel for nokon
Døme
ta ein i forsvar
;
forsvar og angrep
;
forsvar for dei små og hjelpelause
militært vern
;
forsvarsverk
Døme
forsvaret av landet
;
styrkje forsvaret
;
vere tilsett i Forsvaret
advokat(ar) i retten som forsvarar ein tiltalt
Døme
forsvaret førte to vitne
i idrett: gruppe med
forsvararar
på eit lag
;
situasjonen eit lag er i når det andre laget angrip
Døme
forsvaret spela godt
Faste uttrykk
seie til sitt forsvar
unnskylde seg med
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100