Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
83 treff
Bokmålsordboka
41
oppslagsord
trebar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har få eller ingen trær
;
snau
(
2
II
, 1)
,
gold
(1)
,
naken
(3)
Eksempel
trebare vidder
Artikkelside
uten en tråd
Betydning og bruk
helt naken
;
Se:
tråd
Artikkelside
i evadrakt
Betydning og bruk
naken
;
Se:
evadrakt
Eksempel
hun stilte på scenen i evadrakt
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þráðr
;
beslektet
med
dreie
Betydning og bruk
svært tynn snor av fibrer av silke, ull
eller lignende
,
eller
for eksempel
av metall
Eksempel
træ
tråd
i nåla
;
situasjonen var farlig, livet hans hang i en
tråd
;
motivet går som en rød
tråd
gjennom romanen
;
livs
tråd
, skjebne
tråd
Faste uttrykk
i tråd med
i samsvar med
;
i henhold til, som følge av
leve i tråd med egne verdier
;
vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere
eller lignende
;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene
;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i sammenhengen
miste tråden i foredraget
samle alle tråder i en hånd
styre alt, trekke i trådene
slå på tråden
ringe opp
;
telefonere
ta opp tråden igjen
begynnne igjen med noe en har gjort tidligere
ta opp tråden igjen med gamle venner
trekke i trådene
dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
trekke i trådene i lokalmiljøet
trekke tråd
lage ståltråd
og lignende
uten en tråd
helt naken
Artikkelside
spinne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spinna
Betydning og bruk
lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin
eller lignende
)
Eksempel
hun spant lingarn til renning
om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Eksempel
en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
i overført betydning
: dikte opp, finne på
;
jamfør
oppspinn
Eksempel
spinne sammen historier
i overført betydning
: føre videre
;
utvikle
Eksempel
spinne videre på en idé
gå rundt uten å få feste
;
komme
i spinn
Eksempel
bakhjulene spinner i søla
;
flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
dure svakt
;
surre
(
1
I
, 1)
Eksempel
motoren spant jevnt og fint
Faste uttrykk
nød lærer naken kvinne å spinne
en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
spinne silke på noe
få (økonomisk) fordel av noe
spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside
snau
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snauðr
Betydning og bruk
uten noe på
;
bar
(
5
V
, 1)
,
naken
(2)
Eksempel
en
snau
fjellkolle
skallet
(
1
I)
Eksempel
snau
i hodet
blakk, pengelens
Eksempel
ikke være helt
snau
ikke fullt
;
noe mindre enn
;
knapp
Eksempel
om en
snau
uke
;
dressen var i
snaueste
laget
Faste uttrykk
ikke være snauere enn
ikke være dårligere enn
han var ikke snauere enn at han ble blant de tre beste
klippe seg snau
klippe håret helt kort
Artikkelside
nød
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nauð
(
r
)
Betydning og bruk
vanskelig situasjon
;
fare, krise
Eksempel
være i nød
som etterledd i ord som
havsnød
stor mangel
;
fattigdom, lidelse
;
savn
Eksempel
lide
nød
;
avhjelpe
nøden
i verden
som etterledd i ord som
bolignød
Faste uttrykk
ha ingen nød
ikke være noen fare
det har ingen nød
i nøden skal en kjenne sine venner
sanne venner hjelper en om en får det vanskelig
med nød og neppe
med stor møye
;
bare så vidt
nød lærer naken kvinne å spinne
en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
når nøden er størst, er hjelpen nærmest
når alt ser vanskelig ut, kan det være at en får hjelp
til nød
i nødsfall
;
i verste fall
være i nød for
mangle
vi er i nød for folk som kan stille til valg
Artikkelside
netto
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘skyldfri, klar’
Betydning og bruk
som er med fradrag,
for eksempel
av utgifter eller innpakning
;
motsatt
brutto
(
2
II)
Eksempel
netto vekt
;
netto driftsresultat
;
netto
fortjeneste var vel 100 000 kroner
brukt
som adverb
tjene 10 000 kroner
netto
på en handel
;
pakken veier 50 kg
netto
uten klær
;
naken
(1)
Faste uttrykk
selge brutto for netto
regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside
kvinne
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kvinna
Betydning og bruk
voksen person av hunkjønn
;
dame
(1)
Eksempel
utvikle seg fra jente til
kvinne
;
den gamle kvinnen
;
flere kvinner enn menn
;
de unge kvinnene
brukt som etterledd i
sammensetninger
som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende
i ord som
forretningskvinne
kvinnesakskvinne
politikvinne
talskvinne
Faste uttrykk
kreve sin kvinne
gjøre det nødvendig å trå til med full kraft
;
jamfør
kreve sin mann
dette er en jobb som krever sin kvinne
nød lærer naken kvinne å spinne
en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lavtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
fra
gresk
opprinnelig ‘noe krummet’
Betydning og bruk
ring-
eller
hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt
eller
verdighet
Eksempel
dronningen hadde krone på hodet
;
bruden var pyntet med søljer og
krone
som etterledd i ord som
brudekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Eksempel
gjøre krav på
krona
;
krona
eide mye jord i middelalderen
topp(del), øverste punkt
Eksempel
krona på en tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir på hjortedyr
Eksempel
en hjort med diger
krone
isse
Eksempel
være skallet øverst i krona
indre krans av blader på blomsterdekke
Eksempel
blomsten har
krone
med blå blad
grener øverst på tre med lang, naken stamme
Eksempel
konglene hang øverst i krona på treet
som etterledd i ord som
trekrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
myntenhet i Skandinavia og på Island
;
forkortet
kr
Eksempel
1 krone = 100 øre
;
betale med norske kroner
;
buksa kostet 700 kr
;
regne om til kroner og øre
kronestykke
myntside med bilde av en
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
krona på verket
det som fullender et arbeid eller gjøremål
han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
treberr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tre
(
1
I)
Tyding og bruk
som har få eller ingen tre
;
snau
(
2
II
, 1)
,
gold
(1)
,
naken
(3)
Døme
treberre
vidder
Artikkelside
spinne
spinna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spinna
Tyding og bruk
lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin
eller liknande
)
Døme
spinne garn på handtein
om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Døme
kongroer hadde spunne tette nett i trea
i
overført tyding
: dikte opp, finne på
;
jamfør
oppspinn
Døme
spinne i hop ei forteljing
i
overført tyding
: føre vidare
;
utvikle
Døme
spinne vidare på ein idé
gå rundt (utan å få feste)
;
kome
i spinn
Døme
bilhjula spinn i søla
;
flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
dure veikt
;
surre
(
1
I
, 1)
Døme
motoren spann jamt og fint
Faste uttrykk
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside
tråd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þráðr
;
samanheng
med
dreie
Tyding og bruk
svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber
eller
av anna materiale
;
trådforma tåg, fiber
eller liknande
Døme
sy med nål og tråd
;
træ i tråden
òg i
samansetningar
som
bektråd
nervetråd
nylontråd
ståltråd
ulltråd
samanheng, samsvar
;
jamfør
raud
Døme
eg finn ingen tråd i framstillinga
;
gå som ein raud tråd gjennom boka
Faste uttrykk
henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt
eller liknande
: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med
;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar
;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar
eller liknande
;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane
;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp
;
telefonere
ta opp att tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken
Artikkelside
snau
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snauðr
Tyding og bruk
utan noko på
;
berr
(1)
,
naken
(2)
Døme
snaue fjellvidder
skallete
Døme
snau i hovudet
blakk, pengelens
Døme
ikkje vere heilt snau
ikkje fullt
;
noko mindre enn
;
knapp
Døme
om ei snau veke
;
dressen var i snauaste laget
brukt som
adverb
:
ha snautt med pengar
;
rekne for snautt
;
det var snautt nokon som visste om det
Faste uttrykk
ikkje vere snauare enn
ikkje vere dårlegare enn
ho var ikkje snauare enn at ho tok seg jobb som kokk
klippe seg snau
klippe håret heilt kort
Artikkelside
nål
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nál
Tyding og bruk
tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med
eller
til å feste noko med
Døme
bruke nål og tråd
;
træ i nåla
;
feste noko med ei nål
som etterledd i ord som
heklenål
hårnål
knappenål
synål
del av
kanyle
(1)
til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
smykke eller merke som blir festa med ei
nål
(1)
Døme
pynte jakka med ei nål
som etterledd i ord som
brystnål
slipsnål
visar
Døme
nåla på badevekta
som etterledd i ord som
kompassnål
magnetnål
noko som liknar ei
nål
(1)
Døme
nålene på juletreet drys
som etterledd i ord som
barnål
furunål
isnål
Faste uttrykk
gå/sitje/stå som på nåler
vere uroleg, spent, nervøs
ikkje eige nåla i veggen
ikkje eige noko
;
vere utfattig
leite etter nåla i høystakken
prøve å finne noko lite i ei stor mengd
naken som nåla
svært fattig
Artikkelside
netto
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘skuldfri, klar’
Tyding og bruk
som er med frådrag,
til dømes
av utgifter eller innpakning
;
motsett
brutto
(
2
II)
Døme
netto vekt
;
netto inntekt
;
alle prisane er netto
brukt som
adverb
:
tene 10 000 kr netto på ein handel
;
slaktet veg 18 kg netto
utan klede
;
naken
(1)
Faste uttrykk
selje brutto for netto
rekne ut prisen etter bruttovekta
Artikkelside
naud
,
nød
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nauð
(
r
)
Tyding og bruk
vanskeleg situasjon
;
fare, krise
Døme
vere i naud
som etterledd i ord som
havsnaud
stor mangel
;
fattigdom, armod
;
skort
Døme
lide
naud
;
yte bistand der nauda er størst
som etterledd i ord som
fôrnaud
husnaud
tvingande grunn
Døme
eg har ikkje
naud
til å gjere det
Faste uttrykk
ha inga naud
ikkje vere nokon fare
det har inga naud
i nauda skal ein venene røyne
sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
med naud og neppe
knapt nok
;
berre så vidt
med nauda
knapt nok
;
så vidt
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
når nauda er størst, er hjelpa nærmast
når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
til naud
i naudsfall, i verste fall
vere i naud for
mangle
vere i naud for arbeidsplassar
Artikkelside
kvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvinna
Tyding og bruk
vaksen person av hokjønn
;
dame
(1)
Døme
utvikle seg frå jente til kvinne
;
den 20 år gamle kvinna
;
fleire kvinner enn menn
;
dei unge kvinnene
brukt som etterledd i
samansetningar
som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande
i ord som
forretningskvinne
kvinnesakskvinne
politikvinne
talskvinne
Faste uttrykk
krevje si kvinne
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
klede
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klæði
Tyding og bruk
(sett av) klesplagg som ein bruker på kroppen
;
drakt
(1)
Døme
ferdigsydde klede
;
nye klede
;
vaske klede
som etterledd i ord som
arbeidsklede
barneklede
moteklede
Faste uttrykk
kaste kleda
kle seg (nesten) naken
kaste kleda og stupe uti sjøen
klede skaper folk
ein vurderer menneske også ut frå påklednaden deira
kome seg i kleda
stå opp og kle på seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100