Bokmålsordboka
tannkrone
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tannkrone | tannkronen | tannkroner | tannkronene |
hunkjønn | ei/en tannkrone | tannkrona |
Betydning og bruk
- del av en tann som er synlig i munnhulen;jamfør krone (1, 3)
- kunstig tannkrone