Nynorskordboka
kongemakt, kongsmakt
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kongemakt | kongemakta | kongemakter | kongemaktene |
| ei kongsmakt | kongsmakta | kongsmakter | kongsmaktene |
Tyding og bruk
- mynde og makt som ein konge har
Døme
- arveleg kongemakt
- kongedøme (1) som institusjon
Døme
- kongemakta vart styrkt i mellomalderen