Nynorskordboka
tannkrone
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei tannkrone | tannkrona | tannkroner | tannkronene |
Tyding og bruk
- emaljedekt del av ei tann som stikk fram frå tannkjøtet;
- kunstig tannkrone (1);