Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

spare

verb

Opphav

norrønt spara

Betydning og bruk

  1. legge til side;
    ikke bruke
    Eksempel
    • spare 500 kr i måneden;
    • spare den nye kjolen til jul
  2. bruke mindre
    Eksempel
    • du sparer penger på å handle der;
    • spare tid;
    • spare plass
  3. la være å gjøre
    Eksempel
    • spar deg det bryderiet
  4. bruke minst mulig
    Eksempel
    • spinke og spare;
    • spare på kreftene
  5. Eksempel
    • spare noen for noe;
    • ta hevn, ikke spar noen!
    • han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

  • ikke spare på
    være raus
  • spare inn
    vinne;
    tjene inn
  • spare opp
    samle eller legge opp
  • spare sammen
    legge eller samle opp
  • spare ut
    skjære ut, lage åpning;
    jamfør utspare, utsparing

handleevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);
det å være handledyktig

Faste uttrykk

  • rettslig handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
    • miste sin rettslige handleevne

vare 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vara

Betydning og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Eksempel
  • varer og tjenester;
  • en sjelden vare;
  • prima varer;
  • føre gode varer

Faste uttrykk

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by
Eksempel
  • gå på torget for å handle;
  • blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete

frihet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av fri (2

Betydning og bruk

  1. det å ha rett og mulighet til å handle, uttale seg og tenke som en ønsker, uten tvang eller restriksjoner
    Eksempel
    • ha sin fulle frihet;
    • frihet under ansvar;
    • dikterisk frihet;
    • ha frihet til å ytre seg
  2. Eksempel
    • kjempe for landets frihet;
    • de gav sitt liv for Europas frihet og demokrati
  3. det å ikke være i fangenskap;
    anledning til å ferdes fritt
    Eksempel
    • et liv i frihet;
    • i ti år arbeidet hun for sin manns frihet
  4. det å være uten;
    det å slippe
    Eksempel
    • frihet fra tortur;
    • frihet fra konvensjoner

Faste uttrykk

  • ta seg friheter/den frihet
    tillate seg å gjøre noe som bryter med konvensjonelle mønstre;
    være for dristig
    • landet tok seg friheter i handelspolitikken;
    • jeg tar meg den frihet å komme med et forslag

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål

Nynorskordboka 43 oppslagsord

handle

handla

verb

Opphav

av tysk handeln, jamfør norrønt handla ‘handsame, ta på’; av hand

Tyding og bruk

  1. kjøpe, gjere innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Døme
    • vere ute og handle;
    • handle til helga;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle sko
  2. Døme
    • handle med olje og gass;
    • handle på utlandet;
    • handle en gros;
    • handle i stort;
    • handle med svenskane
  3. vere i verksemd, gjere noko;
    gripe aktivt inn;
    bere seg åt
    Døme
    • ikkje berre tale, men handle;
    • handle fort;
    • handle tankelaust

Faste uttrykk

  • handle om
    ha til innhald eller emne;
    dreie seg om
    • filmen handlar om ei reise;
    • det handlar om å spreie kunnskap

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

vare 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vara

Tyding og bruk

ting eller produkt til å handle (2) med
Døme
  • varer og tenester;
  • ei sjeldan vare;
  • prima varer;
  • nærbutikken fører gode varer

Faste uttrykk

handleevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å handle (3);
det å vere handledyktig

Faste uttrykk

  • rettsleg handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettsleg og ta på seg ansvar
    • personar som vantar rettsleg handleevne

kjeft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keptr

Tyding og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Døme
    • hunden hadde frode om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg ein på kjeften
  2. munn som talereiskap;
    Døme
    • stoppe kjeften på nokon;
    • alle som opnar kjeften, har eit ansvar
  3. skjenn, kjefting
    Døme
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller gripereiskap;
    vid opning;
    gap
    Døme
    • kjeften på tonga;
    • ein gravemaskin med stor kjeft
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    vere god til å prate, men ikkje til å handle
  • halde kjeft
    teie, slutte å snakke;
    ikkje fortelje
    • hald kjeft!
  • ikkje ein kjeft
    ikkje nokon;
    ingen
    • det var ikkje ein kjeft å sjå
  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete

fortenkje, fortenke

fortenkja, fortenka

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘mistenkje’; av for- (2

Faste uttrykk

by 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býr ‘gard, (lands)by’, same opphav som (1; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. tettbygd område med gater, bustadhus, butikkar og andre bygningar som er sentrum for administrasjon, kultur eller liknande;
    stad med bystatus
    Døme
    • Bergen by;
    • byane i verda veks;
    • Hammerfest er den nordlegaste byen i verda;
    • ho likte å bu i byen
  2. i bunden form eintal: bysentrum
    Døme
    • dra inn til byen for å handle
  3. i bunden form eintal: folket i ein by (1, 1)
    Døme
    • heile byen var på føtene
  4. særleg i samansetningar: større tettbygd område

Faste uttrykk

  • by og bygd
    heile landet
  • by og land
    heile landet
  • på byen
    utestader i byen
    • ein kveld på byen;
    • dei tok seg ein tur på byen;
    • vere ute på byen og feste

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

verjemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (2

Tyding og bruk

  1. skyldnad og avgjerdsmakt som ei verje (1, 1) har til å handle på vegner av ein umyndig person
    Døme
    • ho vart sett under verjemål
  2. forsvar i ei sak
    Døme
    • bere fram verjemålet sitt

tafatt

adjektiv

Opphav

av gammalsvensk tag ‘tak’ og far ‘få(talig)'

Tyding og bruk

prega av liten vilje eller dårleg evne til å handle (3);
som manglar tiltak (4);
Døme
  • den tafatte haldninga til leiinga;
  • han er tafatt og tilbakehalden