Bokmålsordboka
handleevne
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handleevne | handleevnen | handleevner | handleevnene |
| hunkjønn | ei/en handleevne | handleevna | ||
Betydning og bruk
evne til å handle (3);
det å være handledyktig
Faste uttrykk
- rettslig handleevnei jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
- miste sin rettslige handleevne