Nynorskordboka
verje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei verje | verja | verjer | verjene |
Opphav
norrønt verjaTyding og bruk
- i jus: person oppnemnd til å styre med sakene (særleg formuen) til ein umyndig person
Døme
- møte i retten med verje
Døme
- ha noko i si verje
- våpen (til å verje seg med)
Døme
- finne seg ein kjepp til verje