Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Bokmålsordboka
73
oppslagsord
bejae
verb
Vis bøyning
Uttale
bejaˊe
Opphav
av
tysk
bejahen
;
jamfør
ja
(
2
II)
Betydning og bruk
si ja til
Eksempel
bejae et initiativ
Artikkelside
amen
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
substantivering av
amen
(
2
II)
Betydning og bruk
(dyptfølt)
bifall
Eksempel
gi et amen til forslaget
det å si
amen
(
2
II)
Eksempel
høre et stille
amen
etter bønnen
Faste uttrykk
si ja og amen
være enig i, gå med på noe
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
Artikkelside
akk
2
II
interjeksjon
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
brukt i
uttrykk
for vemod, resignasjon
eller lignende
Eksempel
akk ja, livet er ikke så lett!
det er nødvendig, men
akk
så dyrt
Faste uttrykk
akk og ve
brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage
Artikkelside
Nynorskordboka
80
oppslagsord
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
føre handa, ein reiskap
eller liknande
med stor kraft mot noko(n) og
råke
(
2
II)
Døme
han slo meg
;
ho slo guten på kinnet med flathanda
;
slå neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå nokon helselaus
;
slå ei pasning
–
i fortball, sentre
;
slå floke
–
sjå
floke
(
1
I
, 5)
;
slå handa av
–
ikkje hjelpe lenger
;
slå seg på brystet
–
òg: skryte
;
slå av ei framtann
;
slå i ein spikar
;
slå i bordet
–
særl overf: vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
;
slå på harpe, tromme
;
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
;
slå med vengene
;
slå opp ein gammal skade
;
slå på tråden
–
ringje
;
slå til nokon
;
auka kostnader slår ut i høgare prisar
dunke
,
støyte
slå hovudet mot veggen
hogge av, skjere
slå gras
i
musikk
: markere rytme med taktstokk
eller
hand
slå takta
i leik:
slå ball
banke
(
2
II)
,
pulsere
Døme
kjenne kor hjartet slår
;
hjartet mitt slår for deg
–
eg er innteken, glad i deg
sigre, vinne over
Døme
slå fienden
;
slå åtaket attende
;
slå ein i samløp
tvinge
(
2
II)
slå fienden på flukt
;
slå under seg store landvidder
råke
(
2
II)
Døme
bli slått av ei ulykke
;
det slo meg at dette var rett
–
stod med eitt klart
rive med, gjere verknad
ein film som slår
i
presens partisipp
:
ein slåande likskap
–
heilt klar, påfallande
lage lyd, smell
Døme
tora slår
;
klokka slår
;
vindauget stod og slo
;
flagget slo i vinden
få til, lage, skape
Døme
slå ein sirkel
;
slå ein tunnel
;
slå eld
;
slå alarm
prege
slå mynt
–
òg: tene pengar
gjere
slå stiften
;
muren slo sprekker
;
slå ring om
–
verne (noko(n))
;
slå ein strek over
–
òg: rekne som gløymd
;
slå krull på halen
binde
,
leggje
Døme
slå eit tau rundt noko(n)
;
slå papir rundt noko
;
slå armane rundt halsen på ein
knyte
(
1
I)
slå ein knute
;
slå knute på seg
helle, la strøyme, tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå lens
–
sjå
lens
(
2
II
, 1)
;
slå i seg ein dram
få (snøgt), kome i ei viss stode
eller
ein viss tilstand
Døme
slå auga ned
refleksivt
:
vri
(
2
II)
døra har slått seg
gje
slå seg i lag med
;
muren har slått seg på innsida
–
er rimet el. råsken
;
sjukdomen slo seg på lungene
–
sette seg fast i
;
slå seg til ro
–
roe seg
;
slå seg til ro med
–
nøye seg med
;
slå seg vrang
–
gjere seg vanskeleg, bli umogleg
;
slå att, opp døra
;
slå av, på lyset
;
slå etter, opp noko i ei bok
–
opne for å sjå etter
;
slå opp, saman boka
;
slå opp auga
–
opne auga
gje snøgt utslag
visaren slo ut
sprenge
,
trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
;
slå rot
–
røte seg; finne seg til rette
loge
(
2
II)
flammene slo i vêret
;
slå igjennom som forfattar
–
bli kjend
;
sjukdomen slo inn, ut
–
voks innetter, utetter i kroppen
;
ei rar lukt slo mot oss
–
møtte oss
;
lynet slo ned
ruse, strøyme fram
bårene slo over båten
fortelje
,
melde
(
3
III)
Døme
slå ei plate, skrøne
;
slå nokon konkurs
;
slå av ein prat
;
ho slo opp med han
–
ho heva trulovinga med han
gå
(
1
I)
Døme
slå eit slag over golvet
;
refl:
slå seg med
–
gje seg med
baute
båten slo seg opp mot vinden
refleksivt
i faste
uttrykk
med partikkel, i faste
uttrykk
Faste uttrykk
få/slå kloa i
òg: få tak i
slå an på
flørte med ein gut, ei jente
slå an
fengje, bli omtykt
slå av på
minke (prisane, krava)
slå bort
ikkje vilje snakke om (noko)
slå eit slag for
gå i brodden for (noko)
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
slå frå seg
forsvare seg; gje opp tanken på
slå følgje med
gje seg i lag med
slå i hel
drepe
;
òg: bli kvitt, få unna
slå i hel tida med kortspel
slå ned på
kaste seg over, peike på
slå ned
òg: knekkje, knuse
slå om
skifte
slå opp
kunngjere (i avis, blad) med store overskrifter
hesten slo opp bak
–
hesten sparka bakover
slå saman
sameine
slå seg fram
òg: arbeide, streve seg fram
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg ned
setje seg; busetje seg
slå seg opp
arbeide seg fram
slå seg på
byrje med (handel)
slå seg til
gje seg til
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
godta, seie ja
;
gripe (hardt) inn
;
bere til
;
lykkast
slå ut
gjere brå rørsle utover
;
òg: vinne over
slå ut med armane
;
slå ut ei rute, ei tann
;
slå ut konkurrenten frå tevlinga
Artikkelside
seie
seia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
segja
Tyding og bruk
bere fram i ord
;
uttale
(
2
II)
,
ytre
(
4
IV)
Døme
sa du noko?
seie god natt, takk
;
ho kan verkeleg få sagt det
–
ho er flink til å finne dei rette orda
;
du seier noko
–
du er inne på noko
;
om eg så må seie
–
om eg kan ordleggje meg slik
;
så å seie
mest
(4)
,
nesten
lyde
(
2
II)
som ordtaket seier
gje ei fråsegn om
;
hevde
(
1
I)
,
meine
Døme
kva seier du til det?
seie det ein meiner
;
kva vil folk seie om deg
;
eg kan ikkje seie eg liker dette
;
ja, det kan du seie
–
det har du rett i
;
du kan så seie
;
seie seg samd i
;
det seier seg sjølv
–
det er berrsynt, innlysande
;
det er ikkje sagt
–
det er ikkje sikkert
;
som sagt, så gjort
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
så seier vi 150 kr for arbeidet
;
så seier vi det slik
;
forfattaren seier i boka si at …
;
seie (nokon) imot
;
seie opp avisa
–
gjere slutt på tinginga
fortelje
,
melde
(
3
III)
,
varsle
Døme
folk seier han drikk
;
sei meg, kva synest du?
ikkje seie det til nokon
;
eg skal seie han kom snøgt
–
han kom verkeleg snøgt
;
den tala sa meg ingen ting
–
gav meg ingenting
;
seie det med blomar
spå
det gjekk som ho sa
;
seie frå (om noko)
klage på
vi har ingenting å seie på henne
;
seie til når ein skal kome
by
(
2
II
, 1)
,
påby
Døme
gjer som eg seier!
gjelde
(
1
I)
,
tyde
(
2
II)
Døme
kva skal dette seie
gje ein lyd som liknar eit ord
Døme
kua seier mø
;
pang! sa det
Faste uttrykk
det vil seie
det inneber
;
òg som
uttrykk
for følgje av føregåande ytring;
forkorta
dvs.
eg kan ikkje, det vil seie at du må dra
;
vil det seie at du er usamd
ha noko å seie
ha innverknad, vere viktig
ha å seie på
kritisere, utsetje på
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
seie av
fortelje, melde, varsle (noko)
seie frå seg
gje (munnleg) avkall på
seie føre
rettleie, lære
seie ja
vere samd, godkjenne, gje løyve til; love
stutt sagt
med få ord, i samandrag
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
med
(
3
III)
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside
fri
4
IV
,
frie
2
II
fria
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vrien
;
samanheng
med
norrønt
frjá
‘elske’ og
fred
Tyding og bruk
be nokon om å gifte seg med ein
Døme
guten fridde til jenta
;
ho fridde og fekk ja
prøve å gjere seg populær hos nokon
Døme
fri
til publikum
;
partiet frir til ungdomen
Artikkelside
digresjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
di-
og
gradi
‘det å gå, fare bort’
;
av
di-
(
2
II)
Tyding og bruk
sidesprang frå eit emne
;
sidemerknad
Døme
ei tale utan digresjonar
;
ja ja, dette var ein digresjon
Artikkelside
bryting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
brytning
Tyding og bruk
det å
bryte
(2)
eller
bli broten
Døme
bryting av ny mark
motsetning mellom ulike synsmåtar
;
strid
(
1
I
, 3)
,
uro
(3)
;
brytning
Døme
ideologiske brytingar
i
idrett
: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen
eller
armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
Døme
NM i bryting
i
fysikk
:
refraksjon
i
språkvitskap
: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort
e
i ei rotstaving har gått over til
ja
eller
jo
når høvesvis
a
eller
u
i neste stavinga har verka på denne
e
-en
Artikkelside
blunke
blunka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
blinke
(
2
II)
Tyding og bruk
late att og opne auga snøgt
Døme
så snøgt som ein blunkar med auga
;
ho blunka til meg og smilte
blinke
(
2
II
, 1)
Døme
varsellysa stod og blunka
Faste uttrykk
utan å blunke
i
overført tyding
: utan atterhald eller tvil
seie ja utan å blunke
Artikkelside
arm
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
armr
Tyding og bruk
framlem hos menneske og aper
;
hand
(1)
Døme
ha vondt i armane
;
halde opp venstre arm
;
gripe nokon i armen
i
zoologi
: gripe-
eller
rørslelem på virvellause dyr
Døme
armane på blekkspruten
del av reiskap, ting
eller liknande
som minner om ein
arm
(
1
I
, 1)
Døme
armane på ei trillebår
;
ein lysestake med sju armar
noko som greinar seg ut av eit større heile
Døme
ein arm av ein bre
Faste uttrykk
arm i arm
med armane vikla inn i kvarandre
dei gjekk arm i arm nedover gata
kaste seg i armane på
gje seg heilt over til (nokon)
lovas lange arm
politiet, rettsvesenet
dei vart innhenta av lovas lange arm
på strak arm
med ein gong, på ståande fot
ta imot med opne armar
takke ja
;
godta med største glede
Artikkelside
amen
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
amen
(
2
II)
Tyding og bruk
(heilhjarta) tilslutning
Døme
gje eit amen til forslaget
det å seie
amen
(
2
II)
Døme
høyre eit stilt amen etter bøna
Faste uttrykk
seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
Artikkelside
akk
interjeksjon
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt i
uttrykk
for vemod, resignasjon
eller liknande
Døme
akk ja, livet er ikkje lett!
ein listig, men akk så mislykka plan
Faste uttrykk
akk og ve
brukt som
uttrykk
for fortviling eller klage
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100