Nynorskordboka
uro
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei uro | uroa | uroer | uroene |
Opphav
og ro (1Tyding og bruk
- skipling av fred og ro;
Døme
- det er uro i klassa
- mild verk, murring i kropp eller lemer
Døme
- ha uro i sjela
- pendel i urverk
- opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
- samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande