Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

bråk 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit bråkbråketbråkbråka

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. støy, ståk (1);
    Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret