Nynorskordboka
opprør
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit opprør | opprøret | opprør | opprøra |
Opphav
av lågtysk rør; samanheng med røre (2Tyding og bruk
Døme
- folket gjorde opprør mot juntaen;
- eit væpna opprør
- sterk protest mot autoritet eller norm
Døme
- eit opprør mot sedvanen;
- tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
- sterk reaksjon eller sinnsrørsle;uro
Døme
- meldinga gjorde at ho kom i opprør;
- salen var i opprør