Nynorskordboka
oppstand
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein oppstand | oppstanden | oppstandar | oppstandane |
| inkjekjønn | eit oppstand | oppstandet | oppstand | oppstanda |
Opphav
frå tysk; jamfør stand (1Tyding og bruk
organisert opprør;
Døme
- gjere oppstand mot koloniveldet