Nynorskordboka
blunke
blunka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å blunkaå blunke | blunkar | blunka | har blunka | blunk!blunka!blunke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
blunka + substantiv | blunka + substantiv | den/det blunka + substantiv | blunka + substantiv | blunkande |
Opphav
samanheng med blinke (2Tyding og bruk
- late att og opne auga snøgt
Døme
- så snøgt som ein blunkar med auga;
- ho blunka til meg og smilte
Døme
- varsellysa stod og blunka
Faste uttrykk
- utan å blunkei overført tyding: utan atterhald eller tvil
- seie ja utan å blunke