Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
172 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
uavhengig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
ikke avhengig
;
selvstendig
,
fri
(
2
II)
Eksempel
en
uavhengig
stat
;
de kom til samme resultat
uavhengig
av hverandre
Faste uttrykk
økonomisk uavhengig
med egen inntekt
eller
formue
Artikkelside
tjene
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Betydning og bruk
profittere
;
ha inntekt, motta penger for utført arbeid
Eksempel
han jobber hardt og
tjener
godt
;
tjene
til livets opphold
;
tjene
på andres nød
;
alle er vi tjent med at vi blir enige
være tilsatt
Eksempel
tjene
som hushjelp
;
tjene
på en gård
stille seg selv til disposisjon
Eksempel
tjene
fedrelandet
;
jeg og min ætt, vi vil
tjene
Herren (Josva 24,15)
fungere som
Eksempel
kottet får
tjene
som loftsbod så lenge
;
det
tjener
deg til ære
–
er til ære for
Faste uttrykk
tjene til
ha som hensikt, være godt for (noe)
Artikkelside
tilsnikelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevisst feilslutning, uvederheftighet
Eksempel
det er en grov
tilsnikelse
når du tar meg til inntekt for ditt syn
Artikkelside
tiende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíund
‘tidel’
;
etter
latin
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: avgift til kirken som ofte utgjorde en tidel av årets avling, fangst
eller
inntekt
Eksempel
betale
tiende
Artikkelside
-tekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ta
Betydning og bruk
suffiks
brukt til å danne
substantiv
med
betydning
: det å ta, tak, i ord som
Eksempel
inn
tekt
, selv
tekt
, vare
tekt
, ved
tekt
, vold
tekt
Artikkelside
spille
3
III
,
spelle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glitre
,
funkle
Eksempel
sola spilte i snøkrystallene
utøve, delta i ball-
eller
kulespill
Eksempel
han ble spilt fri og laget mål
;
spille
mot et utenlandsk lag
;
spille
fotball, tennis, biljard
delta i spill med kort, terninger
og lignende
Eksempel
spille
bevisst på noe
–
utnytte bevisst
;
spille
under dekke med en
–
drive hemmelig spill
;
spille
sine kort fornuftig
–
også: handle fornuftig
;
spille
falsk
;
spille
bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
satse penger i lotteri, spillebank
og lignende
spille
fallitt
–
se
fallitt
(
2
II)
;
spille
(et) høyt spill
–
ta stor risiko ; se
spill
(
3
III)
;
spille
i Pengelotteriet, på travbanen
frambringe musikk
Eksempel
spille
(opp) til dans
;
spille
en sonate
;
spille
plater, grammofon
;
spille
(på) fiolin, piano, trekkspill
om fugl: frambringe paringslyd
kanonene spilte opp
–
begynte å skyte
;
århanen
spiller
oppe i åsen
utføre teater-, filmrolle
og lignende
Eksempel
spille
skuespill, revy
;
spille
en rolle (godt, dårlig)
oppføre
teateret
spiller
nå Peer Gynt
agere
stykket, filmen har spilt inn store summer
–
gitt i inntekt
;
spille
idiot
gjøre
Eksempel
spille
en et puss
Faste uttrykk
spille ballen over til
la andre ta seg av noe
spille førstefiolin
også: angi tonen, bestemme
spille inn på
virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
spille inn
ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
spille liten rolle
ha liten betydning
spille med åpne kort
også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
spille opp
også: lage oppstyr, skape seg vrang
spille på de samme strengene
bruke de samme argumentene
eller
virkemidlene
spille ut mot
sette opp (mot hverandre)
spille ut over sidelinjen
sette utenfor
spille ut sitt siste kort
også: prøve den siste utvei
spille ut
ha utspillet
Artikkelside
skattetrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trykk
(
4
IV)
Betydning og bruk
forholdet mellom en skattyters skatt og samlede inntekt
Eksempel
skattetrykket
er (ikke) hardt her i landet
Artikkelside
skattegrunnlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den delen av inntekt og formue som det blir beregnet skatt av
Artikkelside
skattbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som det kan beregnes skatt av
Eksempel
skattbar
inntekt
Artikkelside
skatt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skattr
Betydning og bruk
samling av penger
eller
verdifulle ting
Eksempel
dere skal ikke samle
skatter
på jorden
–
Matt 6,19
noe som har særlig stor verdi
Eksempel
kunst
skatter
;
eventyrene våre er en umistelig
skatt
;
min
skatt
eller
skatten
min
–
elskede, kjære
avgift, ytelse (i penger) til det offentlige
Eksempel
betale, svare
skatt
av sin inntekt
;
direkte
skatt
, indirekte
skatt
Artikkelside
Nynorskordboka
89
oppslagsord
utkome
,
utkomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
útkoma
‘det å kome ut’
;
i
tyding
3 truleg etter
tysk
Tyding og bruk
det å kome ut
;
stad der ein (
eller
noko) kjem ut
Døme
utkoma frå huset
noko som kjem ut
;
sluttprodukt
,
resultat
,
utfall
Døme
utkoma av arbeidet, utviklinga
midlar til livsopphald
;
råd
(
1
I)
,
inntekt
Døme
ha (ei) trygg, god, dårleg
utkome
;
ikkje ha
utkome
til bil
utveg
,
råd
(
1
I)
Døme
sjå seg
utkome
med
el.
til noko
;
det er ikkje
utkome
med dei
–
dei er umoglege å rå med el. forandre på
Artikkelside
uavhengig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje avhengig
;
som står fritt
;
sjølvstendig
,
sjølvhjelpen
,
fri
(
2
II)
Døme
eit uavhengig rike
;
politisk uavhengig(e) gruppe(r)
–
el. brukt subst:
;
(dei) uavhengige
;
produksjonen er uavhengig av olje
;
eg reiser, uavhengig av vêret
Faste uttrykk
økonomisk uavhengig
med eiga inntekt
Artikkelside
tilsniking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snikje seg til (noko)
;
medviten feilslutning, fusk
Døme
det er ei grov tilsniking å ta meg til inntekt for ditt syn
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
ha inntekt, få pengar for utført arbeid
;
med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald)
;
få, ha som inntekt av stilling, arbeid
Døme
han hadde byrja å tene sjølv
;
tene godt, dårleg
;
tene til livsopphaldet
;
tene sitt (daglege) brød
;
tene gode pengar
;
tene 100 000 kr i året
i
uttrykk
:
tene på prisauken
;
tene på krigen
ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
Døme
han hadde tent familien i mange år
vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus
eller
på ein gard)
tene på ein gard
;
tene som hushjelp
verke for, setje kreftene sine inn for
tene eit parti
;
tene ei sak
stille seg
eller
stå til rådvelde for
Døme
tene fedrelandet
tilbe
,
dyrke
(
2
II)
,
ære
(
2
II)
eg og mi ætt, vi vil tene Herren
–
Josva 24,15
Døme
dette tener ikkje henne til ære
kottet får tene som loftsbu
det tener ikkje til noko
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
verke til å nå
eller
oppfylle
tene eit føremål
Faste uttrykk
tene på
ha økonomisk utbyte av, ha økonomisk fordel av, profittere på
tene til
ha som fornuftig føremål, vere godt for
tene til
gjere nytte som, brukast til, fungere som
tene til
verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
vere tent med
ha nytte, fordel, hjelp av
Artikkelside
-tekt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
-tekt
;
av
ta
Tyding og bruk
det å ta (det som
eller
slik som førsteleddet nemner)
;
taking
,
tak
(
2
II)
;
til dømes
i
inntekt
,
sjølvtekt
,
valdtekt
,
varetekt
og
vedtekt
Artikkelside
tekjebarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
tekja
f
‘(leige)inntekt’
Tyding og bruk
barn som ein har teke til seg
;
fosterbarn
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med meir
eller
mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys
;
svært mørk
Døme
svart som ein ramn
;
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
aud
midt i svarte skogen
fullpakka
svart av folk
skiten
,
urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
berr
,
snau
(
2
II)
, snøydd
Døme
sauene gnog (det) svart kring seg
tom
dra svarte garn
;
svart hav
;
det er berre svarte armoda
–
djup naud
;
henge i på svarte livet
–
drive på alt ein orkar
dyster
,
mislykka
,
mørk
Døme
sjå svart på framtida
;
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
skamlaus
,
sjofel
svart løgn
brukt i eid om Satan:
for svarte svingande
Faste uttrykk
jobbe svart
arbeide for svarte pengar
svart hol
rest etter stor
stjerne
med eit så sterkt
gravitasjonsfelt
rundt seg at det sluker lys
svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte
svart på kvitt
skriftleg stadfesting (på noko)
svarte pengar
skattepliktig
inntekt
som ein lèt vere å betale
skatt
for
Artikkelside
spele
2
II
spela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
lågtysk
spelen, spillen
Tyding og bruk
blenkje
,
funkle
,
glitre
Døme
sola spela i vassflata
vere med i, drive med ball-
eller
kulespel
Døme
spele biljard, fotball, tennis
;
han vart spela fri og laga mål
;
spele mot eit utanlandsk lag
vere med i spel med kort, terningar
og liknande
Døme
spele bingo, dam, femkort, poker, sjakk
;
spele korta sine klokt
–
òg: handle klokt
;
spele falskt
;
spele medvite på noko
–
utnytte noko medvite
satse pengar, vedde
Døme
spele lotto
;
spele på travbana
;
spele fallitt
–
særl: mislykkast
;
spele høgt (spel)
–
ta stor vågnad
få fram, lage musikk
Døme
spele (på) fele, piano, trekkspel, grammofon
;
spele plater
;
spele ein sonate
;
spele førstefiolin
–
òg: rå
om fugl: lage paringslyd
orrhanen spelar oppi åsen
;
kanonane spela opp
–
byrja å skyte
;
spele (opp) til dans
utføre, gje liv til ei teater-, filmrolle
og liknande
Døme
spele ei rolle (godt, dårleg)
;
spele revy, skodespel
syne fram
teateret spelar no ‘Medmenneske’ av Olav Duun
agere
spele idiot
;
spele lita rolle
–
ha lite å seie
;
filmen, stykket har spela inn store summar
–
har gjeve stor inntekt
gjere
Døme
spele ein eit puss
Faste uttrykk
spele ballen over til
la (nokon annan) ta seg av (noko)
spele inn
verke inn, ha noko å seie
spele inn
lage opptak av (ein film)
spele opp
òg: lage oppstyr, skape seg vrang
spele opp
byrje spelet
spele på dei same strengene
bruke dei same argumenta, verkemidla
og liknande
spele ut mot
setje (nokon) opp mot (kvarandre)
spele ut over sidelinja
setje (nokon, seg) utanfor
spele ut
ha utspelet
Artikkelside
skattlegge
,
skattleggje
skattlegga, skattleggja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
leggje til grunn for skattelikninga
;
krevje skatt av
alt ein tener skal skattleggjast
i
perfektum partisipp
:
skattlagd inntekt
Artikkelside
skattetabell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tabell som syner kva skattar og avgifter som fell på ulike steg av inntekt og formue
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100