Nynorskordboka
skattleggje, skattlegge
skattleggja, skattlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skattleggaå skattlegge | skattlegg | skattla | har skattlagt | skattlegg! |
| å skattleggjaå skattleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skattlagd + substantiv | skattlagt + substantiv | den/det skattlagde + substantiv | skattlagde + substantiv | skattleggande |
| skattleggjande | ||||
Tyding og bruk
leggje til grunn for skattelikninga;
krevje skatt av
Døme
- alt ein tener, skal skattleggjast
- brukt som adjektiv:
- skattlagd inntekt