Bokmålsordboka
glitre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glitre | glitrer | glitra | har glitra | glitr!glitre! |
| glitret | har glitret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glitra + substantiv | glitra + substantiv | den/det glitra + substantiv | glitra + substantiv | glitrende |
| glitret + substantiv | glitret + substantiv | den/det glitrede + substantiv | glitrede + substantiv | |
| den/det glitrete + substantiv | glitrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt glitraBetydning og bruk
- skinne sterkt og urolig, funkle, stråle
Eksempel
- juletreet glitrer;
- det glitret i sjøen, snøen