Artikkelside

Bokmålsordboka

glimre

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å glimreglimrerglimrahar glimraglimr!glimre!
glimrethar glimret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
glimra + substantivglimra + substantivden/det glimra + substantivglimra + substantivglimrende
glimret + substantivglimret + substantivden/det glimrede + substantivglimrede + substantiv
den/det glimrete + substantivglimrete + substantiv

Opphav

av glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
    Eksempel
    • det er ikke gull alt som glimrerikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  2. utmerke seg, briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre med kunnskapene sine;
    • glimre i selskapslivet
    • ironisk:

Faste uttrykk

  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede ; se fravær