Bokmålsordboka
glime 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glime | glimer | glimte | har glimt | glim! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glimt + substantiv | glimt + substantiv | den/det glimte + substantiv | glimte + substantiv | glimende |
Opphav
av i dialekter glima ‘glimre, lyse med sterk og urolig glans’Betydning og bruk
lyse, kaste blendende glans